Det skjedde mye fantastisk i 2013. Magnus Carlsen ble verdensmester i sjakk. Bandet My Chemical Romance ble oppløst. Tverlandsbrua på riksvei 80 i Bodø ble åpnet.

Men det aller viktigste som skjedde, var at Naughty Dog ga ut spillet “The Last of Us”.

Spillet skulle ende opp med å forandre spillbransjen slik få spill har fått til verken før eller siden. Dette var et paradigmeskifte i spillindustrien, og det er faktisk ikke en overdrivelse å påstå at dagen The Last of Us ble utgitt, var dagen spill ble voksne.For dette er spill som balanserer fantastisk grafikk og gameplay med tung, vond tematikk, uten at det noensinne blir kleint.

Og før jeg begynner å snakke om hva som er nytt her, så skal det sies at The Last of Us er på andreplass over mine favorittspill gjennom tidene. Last of Us Part 2 er på førsteplass.

Siden Joel ikke har lappen, må han øvelseskjøre med Ellie, som har lappen.

Og nå har altså remaken til The Last of Us Part 1 kommet, og det er viktig å understreke ordet “REMAKE”. For dette er IKKE en remaster. Alt er faktisk bygget opp helt fra bunnen av, og det merkes på grafikken. Det ser ballebra ut. På nivå med The Last of Us 2. Til tider enda bedre, utrolig nok.

Lyden er også bedre, og hvis du spiller på PS5 med Pulse Headset, så er det farlig realistisk å snike rundt i postapokalypsen. Atpåtil er den kunstige intelligensen til fiendene skrudd opp flere hakk, for å minne mer om den man finner i oppfølgeren.

Nevnte jeg haptisk feedback? Nei, jeg gjorde ikke det, fordi jeg i manuset mitt har ventet med å nevne det til nå. Av spill jeg har spilt på PS5, så er dette den beste haptiske feedbacken jeg har opplevd. Henda dine KJENNER når du trasker i en sølepytt eller blir smelt inni en vegg.

Spørsmålet er: kunne de gjort mer?

Noen ganger stopper spillet opp og tvinger deg til å se på en grafisk sammenlikning av de tre versjonene som finnes av The Last of Us.

Tja. Det er jo ting fra oppfølgeren som ikke er med, for eksempel muligheten til å krype langs bakken eller å kunne dodge, men dette føler jeg uansett ville være å forandre på spillets DNA. Part 1 og Part 2 er tross alt to nokså forskjellige spill.

Så var det prisen da. Jeg pleier ikke nevne pris i anmeldelser, men i akkurat dette tilfellet så hadde jeg ikke gjort jobben min om jeg ikke nevnte… at The Last of us part 1… koster… 800 spenn?! Jeg vet. Det er sprøyt. Ja da, du får et spill laga fra bunnen, du får med expansionen Left Behind, men det forandrer ikke på at dette faktisk er det grunnleggende samme spillet som kom ut i 2013. Til Playstation 3. Så skam dere litt, Sony. 4-500 er innafor. Ikke 8.

Det er litt urealistisk at ikke Ellie og Joel skifter klær oftere når de er våte hele tiden - man blir syk av å gå med våte klær.

Men nok forbrukerkritikk, dere vil ha et tall å forholde dere til!

Og tro meg, folkens, jeg ville ikke gitt dette en tilnærmet (SPOILER ALERT) perfekt score om de ikke virkelig hadde gjort jobben sin her, men det har de, påsan. Så det blir 98/100.

Kun fordi jeg må ha litt plass på skalaen til The Last of Us Part II-remaken som kommer i 2030.