Norske og bergenske Rain Games er ett av de mest spennende spillselskapene vi har her til lands. Ikke bare er de utvilsomt dyktige spillskapere, med kritikerroste spill på samvittigheten, de har også en forlokkende merkevare som gjør meg nysgjerrig. Rain Games tør å gjøre ting litt annerledes, er trofaste mot egne ideer og har vist seg merkverdig smarte og på merket hva gjelder å treffe spikeren midt på hodet med tidsriktige PR-strategier. 

Som da de i forrige uke ut av ingenting slapp Teslagrad 2, den etterlengtede oppfølgeren til puzzle- og plattformspillet Teslagrad, ett av de mest kritikerroste norske spillene de siste seks årene. 

I'm a firestarter, twisted firestarter.

Jeg likte Teslagrad godt, og gledet meg derfor til å sette meg ned med oppfølgeren. Nok en gang tar vi kontrollen over Luminia, den kvinnelige karakteren vi først ble kjent med i spillet World to The West, og som igjen er ute i hardt vær. Etter å ha fått sin zeppeliner skutt ned av piratlignende fiender er målet å finne veien hjem igjen. I beste Metroidstil innser du som spiller at alle Luminias evner er borte, og at den eneste måten å vinne dem tilbake på er å kjempe deg gjennom ulike plattformsekvenser, puzzles, bosser og timingbaserte øvelser. Det er gøy!

Puzzles i spillet handler som tittelen hinter om, hovedsakelig om bruk av magnetisme og elektrisitet. Luminia kan trekke seg opp mot vegger eller støte seg vekk fra dem slik at hun får superfart i en retning, og disse egenskapene hjelper henne å nå ulike nivåer. Etter hvert som du låser opp flere evner blir spillet en dans og oppvisning i deilig flyt. Jeg ble rett og slett lykkelig og smilte fra øre til øre da jeg et par timer inn i spillet hadde låst opp alle Luminias evner og kunne kombinere dem på nydelige måter. 

Zombiene du møter i spillet blir så enkelt støtt at du innimellom tror du er på Twitter.

Jeg vil påstå at Teslagrad 2 har en perfekt læringskurve og utvikling i vanskelighetsgrad. Spillet sørger for at spilleren opplever mestring gjennom hele spillet, og klarer stadig å utvide det kreative universet du som spiller må problemløse i. Det er fascinerende hvor innviklet noen av de avsluttende sekvensene i spillet er, uten at de oppleves innviklede i det hele tatt. Jeg tar med derfor i å tenke at Rain Games her har gjort en kjempejobb i det stille - for uten at jeg har tenkt over det har jeg gått fra å være en relativt forsvarsløs amøbe som forsøker å finne ut av hva de ulike knappene på kontrollen gjør, til å zippe meg rundt og slaye fiender på de mest givende måter.

Når det er sagt er det å slaye fiender en sannhet med modifikasjoner, for poenget i Teslagrad 2 er sjeldent, med unntak av de store bosskampene, og ta livet av folk. Det er i mye større grad et spill som handler om å svømme, klatre, fly, hoppe og dashe fra slemminger, og et spill der du føler deg utrolig kul når bevegelsene sitter. I store deler av spillet har du for eksempel ikke en måte å angripe på, og du må derfor finne ut av hvordan du skal ta livet av bossene uten å skade dem direkte. Dette er givende, og føles deilig å mestre. 

Beam me up, Elon!

Det er ingen tekst og ingen stemmeskuespill i Teslagrad 2, men det føles helt riktig - akkurat som det gjør det i våre danske venners mesterverk Limbo. Det visuelle er helt strålende, med utrolig imponerende animasjon, lys- og skyggebruk, og det norrønt inspirerte soundtracket kiler meg akkurat der det skal når det står på. 

Teslagrad 2 er rett og slett et av de beste norske spillene jeg har spilt på lang tid, og derfor er det særdeles bittert at det varer så altfor kort. Jeg runda det på under tre timer, der tett opp mot halvparten av spilletiden var for å klare to bosser. Tre timer er ikke i seg selv for kort for et spill, det handler mer om pacing og utviklingen jeg snakket om tidligere. Når Teslagrad 2 begynner å bli virkelig gøy, og du mestrer alt spillet har å by på, så er det brått over. Derfor sitter jeg igjen med en litt trist ettersmak, som om jeg har øvd til en konsert i ett år, men kun får lov til å spille én av de tjue sangene jeg har øvd inn på pianoet når jeg først skal på scenen.

Der ingen skulle tru at nokon kunne gå.

Likevel - Teslagrad 2 er et supersolid spill som alle Ori-elskere der ute rett og slett er nødt til å plukke opp, og derfor ender jeg på en solid 82 av 100 Hedemenn. Vi skal være glade for at det regner så mye i Bergen, for all innesittingen har skapt et helt unikt spillstudio - som jeg gleder meg til å følge i årene som kommer!