Du vet når du har ventet på en oppfølger siden 1991, sant?
En oppfølger til et spill som bidro til det som ble en livslang kjærlighet, og samlemani for undertegnede? Du vet når 31 års ventetid er over? Da snakker vi hype!

Men vi snakker også fallhøyde.

I 1991 fikk vi beat 'em up klassikeren Turtles in Time, og nå har jeg spilt oppfølgeren; Teenage Mutant Ninja Turtles: Shredders Revenge.

Det er bare griseri på TV om dagen.

Det var ikke med få forventninger jeg lastet ned spillet på min XBOX Series X, og når spillet til og med var inkludert i Game Pass, så var rammene satt.

Spillet åpner med en nydelig vignett jeg kjenner godt og en estetikk som dryla hjernen min tilbake i tid, en tid med Super Nintendo, kjellerstuer, og pixelerte Turtles! Ved min side satt legendariske Marius E, her skal det spilles lokal co-op, og som jeg har sagt mang en gang før: du kan velge hvilken karakter du vil Marius, men jeg er Michelangelo.

Fra første stund er det tydelig at Tribute Games vet hva de driver med, dette er et kjærlighetsbrev til orginalen.
Den retro stilen, men med moderne finesser kunne ikke vært gjort bedre! Dette er nøyaktig slik jeg husker Turtles in Time, selv om jeg innerst inne vet at dette ser langt bedre ut.

La meg bare fatte meg i korthet om estetikken, jeg elsker det, dette spillet ser så vakkert ut i sin moderne retrojakke, at jeg kunne tenke meg å ha hver eneste frame rammet inn på veggen hjemme.

Å NEI! Vi glemte å kjøpe billetter til Kurt Nilsens juleturné I ÅR OGSÅ!

Og så til Gameplay:

Dette er en beat 'em up, dvs du beveger deg mot høyre og banker hva enn som måtte dukke opp foran eller bak, og combaten er strøken. Komboer, dodging, superangrep som lades opp, og mange smarte finesser gjør dette til et spill det er lett å plukke opp, men dypt nok til at man kan bli skikkelig god! Det er også forskjeller på karakterene, så man kan mestre sin egen yndling.

Man kan spille som de fire gutta, Splinter og April. Etter å ha runda Story Mode unlocker man én til, og selv om det er en solid gjeng hadde jeg nok håpet på flere spillbare karakterer.

Spillet har som vanlig en syltynn historie jeg ikke kan si noe om uten at du umiddelbart skjønner alt som vil skje, men la oss bare si: Shredder er tilbake, og kreativiteten hans rundt verdensherrsdømmeplaner imponerer ingen.

Det var mye vanskeligere å skifte kanal før fjernkontrollen kom.

Spillet har en Overworld á la Mario, hvor man kjemper seg i kjent stil gjennom level for level! Det som er nytt her er Story Mode, som lagrer fremgangen din så du ikke får perma death, altså en modus med collectibles og challenges som gjør at du ikke rykker tilbake til start om du går tom for liv! Du kan også velge 1 av 3 vanskelighetsgrader over alle modes, og det er fint for folk som liker sånt.

Men for oss som liker det hardcore er det bare umiddelbart å sette på hard arcade-mode, som er the real deal! Går du tom for liv er det slutt! Det skal nevnes at på 15 levels er dette et kort spill, og mye av kjøttet her er å mestre arkademaskinen som i gamledager. Level designet er nydelig og fiendene variert, men alikevel blir det litt repetativt og tomt for ideer underveis. Spillet sliter litt med å overaske, det er enten spasering eller hoverboard, og ellers fint lite som røsker opp i formelen eller strategien. Samtidig er fundamentet sterkt her, så det holder.

Når det er sagt så er spillet etter min mening for lett, selv på hard. Både solo og med couch-co-op eller online coop med opp til 6 spillere, så skura jeg relativt lett gjennom. og med ganske kjedelige story mode-chalenges, og ikke så mye mer enn det av insentiver til å spille, ble det en relativt kort, men fin affære.

Men så til en av stjernene i showet: soundtracket! Splitte mine bramsegl, folkens - sånn kan det gjøres!
Det er bare å nyte det og kjøpe det på vinyl omgående, for dette er nok et tåredryppende, parfymeluktende sikkelbefengt kjærlighetsbrev til Turtles in Time, og fytttttikattepusen det er så deilig.

Jeg kunne sikkert lagt ut om mange ting her og gått pittelitt mer i dybden, men dette er tross alt en beat 'em up. En solid beat 'em up ed couch-coop og online coop, med nydelig estetikk, og en av de råeste soundtracksa ever!

Arthur Arntzens nyeste vitsebok ble anmeldt i Hamar Arbeiderblad. Journalisten var spesielt fornøyd med tittelen på anmeldelsen: Tørt-lest i'n time.

Er det perfekt? Nei!

Kunne jeg ønsket meg litt mer innhold? Ja!

Drømmer jeg om noen DLC-er down the road med flere brett og en hissigere vanskelighetsgrad? Ja!

Jeg gir TNMT: Shredders Revenge 80 helter i et halvt skall, og om jeg skulle oppsummere opplevelsen med 1 ord ville det blitt:

COWABUNGA!