Det er ikke uten grunn at vi tenker på Link og Nintendo når vi synger stami-nami-na i Nerdelandslaget, for makan til stamina i et selskap er det få andre i spillindustrien som kan sammenlikne seg med. Det er 26 år (!) siden vi fikk det første spillet i Mario Party-serien, og siden den gang har vi fått 18 spill som helt siden begynnelsen forsøkte å ta gleden og frustrasjonen ved terningsbaserte brettspill (sånn som stigespill) og gjøre den digital, med alle mulighetene det låser opp. Jeg har spilt nesten alle sammen. 

Super Mario Party Jamboree er altså det nittende spillet i rekken, og det er jo helt absurd å tenke på. Hvordan er det mulig å finne på noe nytt og være kreativ i en formel som er så utprøvd? Finnes det noe mer gull å hente bak en av sidene på den tikantede terningen?

Selvfølgelig gjør det det, hallo - vi snakker om Nintendo. Selskapet som lagde Ele-Congaen og Pikmin. 

På generelt grunnlag bør Nintendo være en inspirasjon for alle som jobber med innhold eller kreativitet. Jeg forstår nesten ikke hvor evnen til å finne opp seg selv igjen og igjen kommer fra. Evnen til å starte en ny prosess med blanke ark, der stoltheten legges til side og der teamet som jobber med spillet som skal lages er åpne for å forandre på suksessoppskriften. Åpne for å lytte til kritikk og forbedre. 

Super Mario Party Jamboree er ikke et unntak. Vi har tidligere meldt at Mario Party Superstars er det beste spillet i Mario Party-serien. Vel?

Jamboree er enda bedre.

Tropisk sydhavsøy formet som joy-cons? Sign me up.

Det begynner velkjent, med at Toad ønsker deg og vennene dine velkommen til en eksotisk ferieøy, der dere setter dere i en varmluftsballong for å få oversikt over alle gameplaymodusene dere kan gyve løs på. For Super Mario Party Jamboree er ikke bare tradisjonell Mario Party, å neineinei, her har teamet sagt ja til livet og ja til alle ideer og forsøkt å få dem til å virke. For det er altså så mye greier her!

La oss ta for oss den tradisjonelle modusen først. Det er hele syv ulike spillebrett i Jamboree, der fem av dem er kliss nye og to er magiske gjensyn og reworks av brett vi elsker fra tidligere spill i serien. Fire av disse er åpne helt fra starten av, de tre siste låses opp etter hvert som man spiller spillet. Og allerede her vil jeg berømme Nintendo for at de har inkludert et slags gratis battle pass-system som er veldig motiverende. Det å klare ulike challenges gjør nemlig at du levler opp og låser opp nye modes, minispill og brett. Det er et insentiv for å sjekke ut all den deilige galskapen Jamboree byr på, og det syns jeg du skal.

Åja, hehe, dette er bare et bilde av meg som knuser folk online i Mario Party del 1 :-)

Ellers er Mario Party-modusen slik vi kjenner den fra de beste spillene i serien. Overfylt med herlige karakterer, og heldigvis uten grusomme “personlige” terninger som følger hver karakter. I stedet introduserer spillet en hjelpekarakter som nå og da spawner på ulike steder på brettet. Dette kan f eks være Peach eller Waluigi, og det å plukke med deg denne karakteren underveis gir deg hendige bonuser de tre neste rundene. Dette er et taktisk element som gir mye til hvert spill.

Minispillene er helt supre, det er 110 av dem totalt, selv om kun 73 er inkludert i Mario Party-modusen. Det er akkurat nok - selv om jeg gjerne hadde sett at flere av minispillene som ikke er i Mario Party-modusen hadde vært inkludert der, fordi de rett og slett er kjempemorsomme. 

Charles Bookley. LeBoo James. Michael Boodan? Jeg gir opp.

Det jeg vil trekke frem som den største endringen, er også noe av det beste som har skjedd i MP-sammenheng på årevis: Pro Rules. Pro Rules er en egen modus for Mario Party-spilling, der du kan gjøre mange tilpasninger som gjør reglene for spillet langt mer forutsigbare. Dette betyr mer eller mindre at den som faktisk er best i Mario Party vinner hvert spill. Det vil si: den som er best i minispill, best til å forstå reglene for brettet, og best til å stjele stjerner på riktig tidspunkt etc. Og du? Her kan du også skru av minispill som krever bevegelsesstyring - og få vite hva bonusstjernen på slutten faktisk er, så du kan legge opp en strategi for å vinne den. 

Åja, hehe, dette er bare et bilde av meg som knuser folk online i Mario Party del 2 :-)

Onlinespilling har heller aldri fungert bedre enn det gjør her, der du helt sømløst kan starte et spill på det brettet du ønsker, med de reglene du ønsker deg, og i løpet av ett eller to minutter finne tre andre gjøker du kan knuse med dine enorme Mario Party-skills. Det å spille mot andre ekte mennesker for å jobbe mot å gå opp i rank i denne modusen er helt latterlig gøy. Du begynner på rank D, og jobber deg oppover i ranks for å vise dominans. Den som vinner en runde Mario Party får mest poeng til å klatre med - men det gjør også den som vinner flest mini games! Med andre ord blir man endelig belønnet for å være objektivt best. Og det gjør at jeg blir svett i henda og føler ALT står på spill når jeg desperat forsøker å knuse de andre i Donkey Kongs Conga-challenge. 

Det er lite som er bedre enn at Monty Mole havner på rødt felt på siste turn og mister seks mynter.

Jeg kan ikke gå i detalj på alle de andre modusene i Jamboree, for spillet er fylt til randen med gøy, men jeg skal snakke kort om noen av dem likevel. I Bowser Kaboom Squad spiller du sammen med syv andre spillere, der dere sammen må samle bomber i løpet av runder for å knuse ned en slags gigantamaxet versjon av Bowser (for de som tar den referansen). Det er et velkomment kaos, der du garantert kommer til å ha det gøy med samarbeid og skriking til hverandre i stua. Det er ikke så givende i lengden å spille i enspiller, men det er veldig gøy med flere sammen. 

Paratroopa Flight School er en slags Pilot Wings-modus, der du tar på Mario vinger og flyr rundt på et brett for å løse utfordringer og quests. Skjønner du hva jeg mener med kreativitet, eller? Hvor langt unna Mario Party er ikke dette? Paratroopa Flight School er nok aller morsomst for de minste, men jeg brukte overraskende mye tid der selv på å klare alle utfordringene - og jeg berømmer Nintendo for å ta det med. I Mario Party er mer nesten alltid bedre. 

Nei Silje, vi har PilotWings hjemme.

Rhythm Kitchen er en variant av noe vi såvidt har vært innom før, nemlig Mario Partys forsøk på å lage rytmespill. Dette syns Camilla og jeg er et høydepunkt når vi har venner på besøk, for det er rett og slett en lollete lollemodus. Alle som spiller må nemlig stå oppreist i stua og hakke løk eller dytte på baguetter osv til et frenetisk soundtrack det er helt umulig å ikke le av. Jeg anbefaler på det sterkeste å vise dette til vennene eller familien din, for det har 100% en Nintendo Wii Sports-effekt på de som spiller det.

Koopathlon er en modus for minigame-entusiasten, og rett og slett det nærmeste man kommer en slags intens miniversjon av Mario Party i Battle Royale-form. Her er det 20 spillere mot hverandre på likt i et rankingsystem, som konkurrerer om å komme først i mål på et spillebrett. Du kan enten spille mot 19 CPUer eller mot 19 mennesker online. Det handler kun om å være best i minispill, og hver mynt du plukker opp i disse får deg til å bevege deg ett felt frem på brettet. Alle spiller på likt, og alle forsøker å sabotere for hverandre med feller og power ups, og det er så sjukt adrenalin og gøy. Som jeg sa til Camilla: hvis jeg ikke hadde jobba med å snakke om spill, og hadde bodd alene uten ansvar - hadde jeg brukt hele søndagen min denne uka på å bare spille dette. 

Åja, hehe, dette er bare et bilde av meg som knuser folk online i Mario Party del 3 :-)

Det er mange andre ting å trekke frem her også, men til slutt vil jeg nevne Toads Item Factory. Dette er en modus utviklet med Toad som karakter i bakhodet, for akkurat som med Captain Toad: Treasure Tracker, er dette en modus i puzzlesjangeren. Denne gangen må du hjelpe Toad med å produsere items til Mario Party-modusen. Det gjør du ved å løse bevegelsesorienterte puzzles der du må frakte en kule fra A til B gjennom ulike brett. Ikke bare er bevegelsesstyringen imponerende her, brettene er også kreative og blir stadig mer utfordrende. Denne modusen er gøy å spille gjennom som en utfordring for én spiller, men kanskje enda gøyere når man må samarbeide og dele på joy-consene.

DET ER SÅ MANGE SPILL I ETT SPILL AAAAH JEG ELSKER DET

Herregud, som jeg elsker Mario Party. Jeg har gjort det helt siden 1998. Og hvis du er sånn som meg, kommer du også til å elske Super Mario Party Jamboree - for i min bok er det tilnærmet det perfekte Mario Party-spillet. Brettene er fylt med overskudd og spilleglede og er alle på sine måter fantastiske brett for ulike målgrupper. 

Det eneste jeg har å utsette på spillet er at det fortsatt er litt for treigt meny- og tutorialmessig for erfarne spillere, at det er et par quality of life-elementer som jeg gjerne skulle ha sett at var på plass, og at jeg skulle ønske at noen av mini gamesene som er eksklusive for andre moduser enn den tradisjonelle Mario Party-modusen også hadde funnet veien inn dit. Men folkens: løp og kjøp. LØP OG KJØP! Vi trenger flere spill som får oss til å skrike, juble og hoppe sammen foran tv-en, enten vi sitter i samme rom eller i hvert vårt fylke. Super Mario Party Jamboree er et prakteksempel på det, og derfor får det 94 av 100 Hedemenn.