Jeg har vært der helt siden begynnelsen. 

En av mine aller første spillopplevelser var det originale Super Mario Bros på Nintendo NES - spillet som fortsatt er bransjestandarden for hvordan et 2D-plattformspill skal være. Siden den gangen har jeg spilt og runda absolutt alle 2D-Mariospill, fra Super Mario Land på Game Boy til New Super Mario Bros. 2 på 3DS. Hvert år spiller jeg gjennom både Super Mario World og Super Mario 3, to spill som kniver om førsteplassen på min toppliste over plattformspill gjennom tidene. 

Vi må ha kommet lenger i 2023 enn at Luigi alltid skal være den litt dårligere broren. #FreeLuigi

Med andre ord hadde jeg så store sommerfugler i magen da jeg startet opp Super Mario Bros Wonder i kjelleren på House of Nerds klokken 10:00 torsdag 19. Oktober at jeg kjente at jeg var fysisk uvel. Jeg gledet meg så mye at jeg var litt kvalm, også fordi jeg var redd for at spillet ikke ville stå til forventningene. 

Jeg visste at Takashi Tezuka, mannen som er kreditert som regissør for alle mine favorittspill i Marioserien var tilbake i produsentstolen. Jeg visste at Wonder hadde vært i utvikling i fire år, og at utviklerteamet hadde operert uten deadlines fra Nintendo og helt frie tøyler til å utvikle nye ideer. Jeg visste at dette var en storsatsning på linje med Super Mario World.

Og likevel er jeg fullstendig slått i bakken av det som er servert meg den siste uka.

Super Mario Bros. Wonder er spillhistoriens beste 2D-plattformspill. 

Og vi spiller: Fruktbarhetsklinikk eller Super Mario Wonder?

Det hele begynner i Flower Kingdom, et kongerike “rett ved” sedvanlige Mushroom Kingdom. Her møter vi Prince Florian, som regjerer over et kongerike fylt med Wonder Flowers, magiske blomster som presser virkelighetens grenser og gir eieren overnaturlige evner. Disse forsyner selvfølgelig Bowser, Marios evige nemesis seg grovt av - og ødelegger dagen fullstendig for Prince Florian og alle Poplinsene som bor i Flower Kingdom. Med andre ord må vi reise ut nok en gang, for å skaffe Wonder Seeds som leder til større Royal Seeds - konkrete våpen i kampen mot Bowsers terrorisering av blomsterriket. Denne gangen kan vi spille som 12 ulike karakterer, så enten du foretrekker Mario, Yoshi, Daisy, Peach, Nabby eller en av de syv andre spillbare karakterene, finner garantert hele familien en favoritt - enten dere spiller hver for dere, eller sammen. 

Og allerede her er standarden satt for det vi skal oppleve. Det å flytte hele settingen til et nytt kongerike, gjør at vi som spillere er forberedt på at alt kan skje - noe som viser seg å stemme. Og når jeg sier alt, mener jeg virkelig alt. 

Selv kun i sjatteringer av samme farge, oppleves Wonder mer levende enn samtlige konkurrenter.

For selv om oppsettet fantastisk nok minner om overworlds vi kjenner fra Super Mario 3 og World, der man reiser til forskjellige områder med egne historier og varierte nivåer, har hver eneste bane en vri denne gangen, som oppstår idet man plukker opp en «Wonder Flower». Jeg nevnte tidligere at utviklerteamet hadde fri deadline for å utvikle disse ideene, og ifølge IGN stoppet de ikke før de hadde over 2000 av dem. Av 2000 ideer plukket de ut de aller beste og implementerte i spillet - som har ført til at det som på overflaten oppleves som gode plattformbaner i løpet av sekunder forvandles til musikalnumre, stealth missions, quizshow, bullet hell-spill eller noe som minner om GTA1 og 2. For å nevne en brøkdel av alt det sjuke, magiske, morsomme og endorfinfremkallende du opplever i Super Mario Wonder.

Noen som husker P-ballongen fra Super Mario World?

For å si litt mer om det overordnede spilldesignet, så virker det som at Nintendo har benyttet seg av innsiktsbasert arbeid denne gangen, og eksempelvis forstått at det sedvanlige sand- og ørkenområdet er en lidelse for de aller fleste å komme seg gjennom. Det er her i Super Mario Wonder også, men her er det ett av områdene som byr på mest kreativitet og flest overraskelser. Når jeg tenker meg om er det egentlig ikke noe poeng å rangere disse områdene opp mot hverandre, for det er så mye her som er SÅ bra at det blir poengløst. Alle vil ha sine favoritter.

Selv om Wonders karaktergalleri består av masse helt fantastiske, nye fiender vi aldri har sett i Mariouniverset før, blir vi også servert lykkefremkallende nikk tilbake til så og si alt av Mariospill. Her er det musikk fra World og Sunshine, baner og ideer inspirert av både Super Mario 2 og 3 og superkrefter dratt ut av Super Mario 64. Det er alt det beste fra tidligere Mariospill samlet i ett.

Gled deg til å utforske alle områdene i Nerdenskartet.

En ting som derimot er helt nytt, er såkalte “badges”. Disse kan du finne, kjøpe for mynter du samler i banene eller oppdage på andre måter, og disse forandrer spilldesignet. Før hvert nivå kan du velge mellom en haug av disse og utsmykke din trofaste følgesvenn Prince Florian med en av dem. Det betyr at du kan velge mellom å gå inn i et nivå med alt fra evnen til å dobbelthoppe til å plassere ut utropstegnklosser som hjelper deg å nå områder du ikke kunne tidligere. Det fører til gjenspillbarhet, utforskning og en prøving og feiling jeg elsker. Det er genialt.

Grunnen til det er at du i Wonder møter på puzzles og utfordringer som utvider den tradisjonelle Mario-opplevelsen. Utviklerteamet har fjernet tiden du har på deg til å løse banene, som betyr at du har all tid i verden til å utforske alternative veier og lete etter hemmeligheter. Det at du når som helst kan stoppe opp og tenke, backtracke og teste ut ulike badges utvider spillopplevelsen til noe helt annet enn et tradisjonelt plattformspill. Men ikke fortvil, det er mange nivåer her som er snytt ut av nesa på Rayman Legends også, baner der det først og fremst handler om å reagere raskt, løpe fort og finne flyten. Når lastetidene når du dør også er like lave som i nevnte Rayman Legends, gjør det heller ingenting å dø - du er kjapt tilbake og kan prøve på nytt.

I ukas utgave av Goomba eller Gondor svarer vi på hvordan en Goomba smaker.

Og jeg ser deg, kjære Mario-entusiast som sitter borte i hjørnet der og grinder ned 120 stjerner speedrun-tiden din inne på Speedrun.com etter at “carpetless” ble en ting. Du som har spilt alle Kaizo rom hacksene og som lurer på: Vil jeg bare dundre gjennom dette spillet? Er det for lett - eller er det noe for meg her også? Som i alle de aller beste Mariospillene, lover jeg deg at: Ja, det er det. Vær tålmodig og nyt reisen. Oppsøk alle de finurlige og kreative hemmelighetene i nivåene. Før du vet ordet av det, vil du være i en situasjon der du virkelig, virkelig utfordres. Jeg vil ikke si noe mer - men det er mer enn nok til deg her også. 

SIGN. ME. UP.

Det er ingen overraskelse at et perfekt kontrollsystem kommer fra teamet som perfeksjonerte kontrollsystemer for 2D-plattformere allerede på 80-tallet, men det må hylles likevel. Alt er så responsivt og intuitivt at alle fra 5 til 90 vil ha en strålende opplevelse med spillet. For: Super Mario Wonder er lett uten at det er kjedelig. Det er vanskelig uten at det er frustrerende. Det er hysterisk å spille sammen med venner og rørende gøy å spille alene. Det er så pent å se på, og art directionen er så tidløs at du vil kunne ramme inn hver eneste frame og henge den opp i et spillmuseum om 200 år. 

Men det viktigste av alt, det som ikke kan kjøpes eller fremtvinges i tillært kode, er det som gjør Super Mario Wonder til et spillhistorisk spill: skaperglede. Super Mario Wonder oser av det. Hvert eneste lille øyeblikk får deg til å smile, enten det er fordi Mario gliser med tenner under barten, fordi størrelsen på elefant-Mario gjør at han må bruke et tidels sekund ekstra på å klemme seg ned i et rør, fordi musikken forandrer karakter når du borrer deg ned i jorda og fortsetter banen under bakken eller fordi gresskaret foran deg begynner å danse Disco.

Dere har så til de grader gjort det igjen, Nintendo. Så til de grader.

Det er bare å spenne seg godt fast og nyte reisen. I 2023 har vi nemlig ikke bare fått historiens beste Zelda-spill. 

Det er så ufattelig deilig at jeg i fremtiden slipper å velge mellom Super Mario 3 og Super Mario World når noen spør meg om hva som er tidenes beste 2D-Mario, for fra nå av er svaret enkelt: 

Det er dette. Super Mario Wonder får 100/100 Hedemenn, fordi det er perfekt.