Jeg ELSKER Batman Arkham-serien til Rocksteady like mye som jeg kommer til å elske mine fremtidige døtre! Det siste spillet i Arkham-serien, Arkham Knight, hadde en cliffhangeraktig slutt, samtidig som det føltes som en endelig slutt. For min del kunne de pumpet ut DC-spill med Arkham-modellen i uendelig tid! Absolutt perfekte spill for meg.

Med andre ord: Når Rocksteady annonserte sitt nye spill som hadde den helt rå tittelen «Suicide Squad: Kill the Justice league» var jeg milf smakt UMIDDELBART solgt! Men. Årene gikk, spillet ble utsatt en hel haug med ganger og etter hvert når ord som live service, battle pass, always online og EMOTES ble brukt for å beskrive dette spillet ble jeg ganske nervøs. Men...dette er jo Rocksteady! Folka bak kanskje min favorittspillserie noensinne! Så, selv om dette var et live service skytespill (som er en sjanger jeg ALDRI har rørt før), så måtte jeg jo ha litt tro på dem!

Vel: Nå har jeg spilt den 9 timer lange kampanjen til Suicide Squad: Kill The Justice League og kan endelig meddele at dette er den mest skuffende spillopplevelsen jeg har hatt noensinne. 

SSKTJL er en bitter påminnelse om at spillselskaper utgjøres av menneskene som jobber der.

Innsalget til Suicide Squad: Kill The Justice League er kjempekult! Brainiac har kommet til jorda og med det hjernevasket The Justice League til å jobbe for han. Amanda Waller rekrutterer Task Force X, en gruppe kriminelle hentet fra Arkham Asylum og Belle Reeve for å gjøre alt hun ber dem om, plasserer bomber i nakken på dem og sender dem ut i den åpne verden Metropolis for å DREPE The Justice League.

Det høres dritfett ut, og den første timen av spillet koste jeg meg masse med hvor historien gikk. Det å se Justice League bli til skurker, og sloss med medlemmer som ikke enda er under Brainiacs kontroll fra perspektivet til Suicide Squad var til tider skikkelig engasjerende.

NOOT NOOT!

Det som derimot ikke var spesielt engasjerende for meg var kampsystemet. Jeg ble i starten av spillet kastet ut i et langt tutorialoppdrag hvor jeg umiddelbart syns skytingen virket litt forvirrende. Det er overraskende mange knapper å holde styr på for å være en liten Playstationkontroller. Jeg følte meg etter hvert ganske god i kampsystemet, men etter min 9 timer lange gjennomspilling hadde jeg alt i alt først og fremst hatt det gørrkjedelig med å skyte meg gjennom Metropolis. 

I Suicide Squad: Kill The Justice League kontrollerer du 1 av 4 medlemmer. Harley Quinn, King Shark, Deadshot og Captain Boomerang. Disse karakterene er altså de du skal tilbringe mest tid med i spillet, og jeg misliker dem alle sammen. Jeg tror ikke noe som helst på reisen deres om å bli et sammensveiset team. Manuset er slapt og opptredenene er umorsomme, høylytte og fryktelig irriterende. Jeg håper de patcher inn en mute-knapp på Captain Boomerang.

Men: Alle har sin egen spillestil, og derfor eksperimenterte jeg med dem alle. Noen oppdrag sier f eks til deg at "en av karakterene har noe personlig knyttet til det neste oppdraget". Det fører til at denne karakteren blir «psyched up», som igjen fører til at du får ekstra XP og goodies dersom du velger å spille som denne karakteren. Med andre ord: "Dette er karakteren vi vil du skal spille nå".

Jeg prøvde alltid å spille som de karakterene, nettopp for å få den opplevelsen det virket som at Rocksteady ville jeg skulle ha, men det hadde til slutt ikke spesielt mye å si. XPen, looten og de nye pistolene du får mellom hvert oppdrag ga meg ingen verdens ting. Tvert i mot - det ødela fullstendig innlevelsen min i historien fordi jeg mellom hvert oppdrag måtte trykke meg gjennom personlighetsløse og stygge 3D-modeller av pistoler som viste meg hvor mange tall opp og ned den er! Dette er Suicide Squad ikke en ABAKUS (kuleramme, red.anm)!

Nok et selskap som ikke er redde for å bli saksøkt av The Pokémon Company.

Gameplay-loopen i Suicide Squad er virkelig dørgende kjedelig. Du gjør for det meste én ting i spillet: Hjernedødt skyter på horder av fiender. Hvis du er veldig god, så klarer du å treffe de store lilla klumpene på kroppen deres for å gi ekstra skade. Jeg døde ikke en eneste gang i spillet, som går helt greit for meg, men som først og fremst er en indikasjon på hvor mye jeg kjedet meg og hvor lite som stod på spill i hver kamp. Når spillet ville spice opp repetisjonen av å fly rundt og skyte romvesener, så RE-introduserte de den gamle spillklisjeen fra tidlig 2000-tallet: ESCORT MISSIONS! Det er HELT sikkert flere av disse om du gjør side quests, men i hovedhistorien alene var det en svimlende FIRE ESCORT OPPDRAG hvor jeg sakte måtte vente til en bil hadde kjørt litt fram før den så stoppet og lot meg skyte fiender i veien. Veldig overraskende spillsystem å ha i 2024. Og veldig dårlig.

På overflaten ser det meste gøy ut - men SSKTJL er et tomt, sjelløst skall.

Så, for å oppsummere: Kampsystemet er uinspirerende og oppdrag som ikke er knyttet til hovedhistorien er gørrkjedelige. Derfor valgte jeg heller å fokusere på å myrde The Justice League og finne ut av Brainiacs store plan. Løftet spillet ga meg om å skulle drepe Justice League høres nemlig ordentlig spennende ut, og det er jo veldig mange sprø og kule ideer man kan gjøre med dette!

Vil The Flash løpe så fort at han river et hull i tid og rom, slik at vi blir slengt rundt i dimensjoner for å prøve å ta ham? Vil kampen med Batman bli en slags survival horror-kamp hvor han holder seg til skyggene og plukker oss ut en etter en? Og hva i ALLE DAGER GJØR DE MED SUPERMANN!?!? Jeg blir som et lite barn av å tenke på alt de kunne ha gjort med disse kampene, og derfor er det en katastrofe at de er redusert til en svamp som skal ta i mot kulene dine i fem minutter før du er ferdig. Bossfightene mot de mektigste skapningene i DC-universet er som resten av spillet: Dritkjedelige med manglende respekt til kildematerialet. 

Dette tallet er større enn det var for et kvarter siden - fordi jeg har bedre våpen :-)

Jeg kan sitte og kakle inn i evigheten om hvor dårlig dette spillet er og hvor lite jeg liker det, men jeg begynner å bli litt lei å bruke superkreftene mine på det, så her kommer litt praktiske og helt sinnsyke ting du trenger å vite om Suicide Squad: Kill The Justice League. 

1: Om du skal (som meg) spille dette spillet alene, må du være forberedt på at du må alltid være koblet til internett. Det var flere ganger hvor jeg ikke fikk spille fordi WB ikke klarte å koble på serveren, og med en gang jeg ser en skjerm som sier «can't connect to the server» og blir kastet ut av spillet, så blir jeg sånn old man yells at clouds på hvor videospill er på vei hen.

2: Dramaturgi, karakterutvikling og den vakre åpne verdenen er noe Rocksteady ikke vil du skal tenke på i det hele tatt. De er mer opptatt av at du skal skyte lilla romvesener og se på dumme animasjoner av pistoler med tall som går opp og ned.

3: Før du vet ordet av det er spillet plutselig ferdig, og da blir du kastet inn igjen i spillet med et løfte om «skikkelig kult» post game-content med nye karakterer du kan spille som og andre oppdrag. Problemet er at alt fortsatt utelukkende består av å skyte lilla romvesener til evig tid. DETTE. ER. SPILLET. Hovedhistorien og karakterene som er i Suicide Squad er så utrolig umotivert satt sammen. Det er rett og slett veldig tydelig at dette har vært nedprioritert av Rocksteady, og at de vil du skal skyte lilla romvesener i mange år framover. 

Selv du kunne ikke redde dette, Kevin Conroy.

Nå virker det som at jeg virkelig ikke liker spillet - og det er helt riktig!

Til å begynne med tok det meg ganske lang tid å godta at jeg ikke ville like et spill jeg burde har alle forutsetninger for å like, for jeg er så fan av dette konseptet. Rocksteady hadde laget en sikker vinner av et spill om de hadde fulgt oppskriften til Eidos Montreal sitt Guardians of the Galaxy-spill fra 2021. Eller oppskriften til en annen superheltspillserie, nemlig Batman Arkham-serien! 

Kanskje jeg hadde altfor høye forventninger, men Rocksteady har levert fantastiske spill gang på gang så det skal ikke være noen grunn til at vi ikke kan forvente bedre av dem. Dessverre kjenner jeg rett og slett ikke igjen Rocksteady i dette spillet. Selskapet som revolusjonerte superheltformelen har med Suicide Squad: Kill The Justice League lagd noe av det mest generiske og kjedelige møkket jeg har spilt på flere år. Dette er rett og slett en av de verste, mest deprimerende spillopplevelsene jeg noensinne har vært borti. 

Stemmeskuespilleren til Batman, Kevin Conroy, gikk bort i 2022 og dette vil være siste gang vi får høre hans Batman i Arkham-spillserien. Jeg syns ikke dette er en verdig avslutning til en karakter som er så viktig for så mange. I mine øyne er Batman Arkham Knight det siste spillet i Arkhamserien, og jeg kommer bare til å tenke at jeg har fått litt av Scarecrow sin fear toxin og at Suicide Squad: Kill The Justice League bare var et eneste stort mareritt.