Nintendo har alltid tenkt annerledes. Enten de har gitt oss bevegelseskontroller, forsøkt seg på VR-roboter eller kjøpt seg inn i Taxiselskaper og kjærlighetshoteller, har de alltid operert på siden av resten av spillbransjen. Det er det som gjør Nintendo til Nintendo, og det er derfor vi elsker dem. I stedet for å være best i en sjanger finner de som regel på sin egen sjanger eller tilfører noe til en sjanger som snur den på hodet. Med andre ord: når Nintendo skal lage et skytespill blir det selvsagt ikke Call of Duty, med realisme i fokus. Det blir en anime-fest der du veksler mellom å være et barn og en blekksprut som maler så mye at både katter og Jotun blir misunnelige.

Jeg snakker selvfølgelig om Splatoon, spillserien vi først ble kjent med i 2015. Det har gått syv år siden den gang, men likevel mistenker jeg at Splatoon 3 er det første spillet i serien som virkelig vil ta av i vesten. Mer om det senere.

De har tatt modige valg i den nye sesongen av Squid Game.

I Splatoon 3 spiller du som en Inkling eller en Octoling, blekksprutaktige barn som lever i byen Splatsville.

(Kjapp funfact: Navnet Inklings spiller på skrivesirkelen The Inklings, der blant annet JRR Tolkien, CS Lewis og en gjeng andre forfattere møttes på puben The Eagle and Child i Oxford for å utveksle ideer og erfaringer.)

Det er et skytespill, men du skyter ikke med kuler, du skyter med maling. Og da mener jeg ikke paintball, jeg mener flytende maling. Våpnene du bruker til dette er veldig varierte, med ulike egenskaper for å utfylle ulike roller i et lag. En Roller er for eksempel en enorm malingsrulle som kan dekke store deler av en sone med maling, men som kun kan splætte en motstander i nærkamp. Chargers er helt motsatte - sniperaktige våpen som enkelt kan ta ut motstandere, men som er helt ubrukelige for å dekke bakken med maling. Som dere sikkert forstår er det vanskelig å sammenlikne Splatoon 3 med andre skytespill.

Hvis ikke dette er marerittbensin, vet ikke jeg.

I Splatoons PVP-del handler det nemlig ikke hovedsakelig om å utslette motstanderen, det handler om å dekke mest mulig av ulike maps med maling. Det å splatte en motstander er en fordel, ettersom det ødelegger for motstanderens rytme i å dekke brettet med maling, men det er hele tiden en balanse, og det å gå i 1v1-dueller mot andre spillere er ikke poenget med spillet. Poenget er å samarbeide med lagkamerater om å dekke soner med maling, og ved hjelp av god kommunikasjon vike fra dette prinsippet for å ta ut motstandere i overtall. Finn deg en venn, mal en sone blå og gå to mot én for å ta ut Jane eller Xylios33 på motstanderlaget.

For å male et tydeligere bilde (hehe) av hvordan Nintendo tenker annerledes enn andre skytespill er det fristende å trekke frem noe så enkelt som reloading. Der du i PvP-modusen av Destiny 2 skal utslette motstanderen ved å skyte dem, og gjerne gjemmer deg bak et hjørne mens du trykker på en knapp for å reloade, må du i Splatoon 3 splæsje rundt med maling og gjøre deg om til en lynrask blekksprut som dykker ned i malingen for å reloade. Denne svømmingen fyller opp et meter som forteller hvor mye maling som er igjen i våpenet. Med andre ord er du nødt til å dekke bakken med maling i din farge for å ha muligheten til å reloade ditt eget våpen.

Dette høres kanskje litt kronglete ut, men det er det ikke - tvert imot. Det legger til rette for en taktisk og fast-paced dans der du som spiller veksler mellom å skyte, svømme og bruke ultimate abilities som kan vippe kampen i din retning. Denne ultimaten lader seg kun opp på én måte: ved å dekke mest mulig av mapet med maling. Med andre ord: spillet belønner deg for å hele tiden først og fremst tenke på objektivet ditt, og kun fokusere på å ta ut spillere på motstanderlaget når det er hensiktsmessig for å nå objektivet.

Hva som kommer etter rulleteksten når du har runda spillet, sieru? Blue-pers.

Når vi nå er ferdige med det grunnleggende er det viktig å understreke at det jeg snakker om her kun er Turf War-modusen i PVP-delen. Splatoon 3 er det mest beefy spillet fra Nintendo på årevis, og står i glitrende kontrast til mangelfulle og uheldige utgivelser som Mario Golf: Super Rush og Mario Strikers: Battle League Football. Der du i de nevnte spillene raskt ble ferdig med det lille innholdet spillene hadde å by på, er det her nesten overveldende hvor mye du kan begi deg ut på med en gang. Splatoon 3 har nemlig en enorm single player-del der du enkelt kan investere 15 til 20 timer dersom du ønsker å bli ferdig med alt. Det anbefaler jeg på det groveste!

Loren er kanskje ikke det viktigste her, men anslaget begynner med at vi følger den vise gamle blekkspruten Cap’n Cuttlefish ned i kloakken der du som spiller sammen med din trofaste følgesvenn Smallfry plutselig befinner deg i et krater dekket med en dødelig, fuzzy gugge. For å avansere gjennom gugga må du lade opp din lille venn Smallfry med energi, kaste han inn i gugga og se gugga opphøre i en tilfredsstilende rosa eksplosjon - helt klin likt som i spillet Solar Ash jeg anmeldte tidligere i år.

Energien som du lader opp Smallfry med får du fra å klare varierte baner som på en fantastisk underholdende måte viser deg dybden i alt Splatoon 3 har å by på. Det kan være alt fra å svømme og hoppe i enorm fart gjennom en hinderløype med F-zero aktig boosting eller lete etter skjulte nøkler i en puzzleaktig verden til å nedkjempe flyvende, svømmende stealthete fiender og blæste enorme bosser med mange faser som prøver å spise deg eller splætte deg med maling.

Denne modusen er veldig bra, og bør i alle tilfeller spilles før du begynner på multiplayer, da den er en perfekt introduksjon og læringskurve før du skal splætte ekte folk. Men ikke bare det: den er så bra at spillet kan anbefales for deg som liker skytespill selv om du er helt uinteressert i multiplayer. Du levler opp, leter etter hemmeligheter og investerer upgradepoeng i et tre som gjør deg sterkere, raskere og får flere evner. Og når du er ferdig med hele single player-delen og tenker, æsj - må jeg begynne med multiplayer nå? Ja, men du trenger ikke skyte andre likevel. I Splatoon 3 er nemlig modusen Salmon Run videreført, som er en slags dungeon crawler PVE-mode, der du og venner eller ukjente må nedkjempe horder av Salmonids, stjele gulleggene fra bossene og kaste dem i en kurv. Det høres helt sjukt ut, og det er det også. Sjukt gøy.

I "Salmon Run" befinner vi oss i et post-apokalyptisk samfunn der lakselusen vant.

Splatoon 3 har også noen utfordringer, og for min del er noen av dem at spillet til tider ikke er fokusert nok og blir litt for anime. Splatoon 3 er så anime at du under eventet Splatfest har vært tvunget til å se på en to minutters intro med to tv-programledere og en Skate-fisk som følger deg i historiedelen HVER GANG du starter spillet. Jeg personlig har det fiktive, overforklarende manuset uttrykt gjennom gibberish-språket litt opp i halsen.

Når det er sagt er gameplayet i Splatoon 3 så bra og unikt at det veier opp for det mangelfulle og litt irriterende manuset. Det er knallgøy å spille PVP der du samarbeider med venner på laget ditt over Discordvoice, det er supergøy å surfe rundt i maling gjennom variert moduser og det er ekstremt befriende med en multiplayer onlinedel helt fri for ganking, griefing, smurfing, toxic oppførsel og alle andre negativt ladede engelske ord knyttet til onlinespilling. Du har ikke muligheten til å flame eller bli flamet, balanseringen er god, og det er ikke kjempeirriterende å tape. Kampene går raskt unna, de er morsomme mens de står på, og dybden i våpensystemet gjør at alle spillertyper finner sin favoritt som gjør at deres prefererte måte å spille på gjør en god jobb for laget. Musikken, fargene og utseendet er også helt utrolig bra.

At laksen roter med eggene til Mr. Grizz er grunnen til at Splatoon 3 er sensurert i syv land.

Avslutningsvis må jeg si noe om det jeg nevnte innledningvis: Splatoon 3 har et enormt markedsføringsproblem i Norge. For der hvor vi her til lands nesten ikke har hørt eller sett noe til Splatoon 3, var Oslo S tapetsert med digitale plakater da de høyst middelmådige remakene Pokemon Shining Pearl og Brilliant Diamond kom tidligere i år. Og hva med dekningen? I skrivende stund er det i en samlet norsk spillpresse kun Ingar Takanobu Hauge i Gamereactor som har anmeldt spillet.

Det er rett og slett ikke bra nok, for i skrivende stund nærmer Splatoon 3 seg TRE MILLIONER FYSISKE eksemplarer solgt i Japan alene, noe som gjør spillet til historiens beste spillansering i solens rike. Det stemmer, foran Super Mario 64. Foran GTA V. Foran Elden Ring. Det er fullstendig malingsfeber både i Asia og på salgslister rundt omkring i Europa, og det er det god grunn til - Splatoon 3 er nemlig det beste skytespillet på Nintendo Switch.

Splatoon 3 får 87 av 100 Hedemenn av meg, og med det også et håp om at spillet maler hele Norge rødt, hvitt og blått denne høsten.