Jeg har ikke noe forhold til Sonic og det tilhørende universet fra før av, så da jeg skulle stupe inn i dette spillet var det uten en skygge fra fortiden. Åpent sinn til disposisjon, Sonic, her kommer jeg!

Sonic Frontiers kaster deg raskt ut i en åpen verden, der Sonic kan få gjøre masse av det han gjør best- nemlig å løpe fort. Verden er full av skinner, looper, hoppeknapper og ringer som booster deg av gårde. Dette falt jeg pladask for, en skikkelig deilig følelse av frihet og fart! Disse minikarusellene, i mangel av bedre ord, tar deg til nye steder på kartet, eller til items du samler. Også er det gøy. Innmari gøy!

Det er ikke tysk presisjon over raskeste vei fra A til B i Sonic Frontiers.

Tidlig i spillet blir man introdusert for historien som skal drive deg videre. Det har seg nemlig slik at Sonic og vennene hans har blitt kastet inn i en verden som er forpurret av Dr. Eggman. En krasj mellom en digital verden og en forhistorisk. Eggman har nemlig prøvd å stjele de lokale innbyggerne, the ancients, teknologi som har resultert i at han er stuck i cyberspace. Der er også vennene til Sonic. Superhelt som han er, må Sonic samle portal gears for å åpne portaler, fullføre løpebaner i portalene som gir deg nøkler, disse nøklene kan igjen åpne hvelv til kaosdiamantene. Når du har funnet alle kaosdiamantene kan du fullføre kartet ved å slå dritten ut av den lokale titanen.

Jeg elsker puzzles, og Sonic Frontiers vet å by på dem. For å åpne deler av kartet må man løse små oppgaver. Når man har åpnet alle delene av kartet, kan man også bruke «fast travel» mellom portalene. Fast travel kan også låses opp mellom Kocos, dvs eldre vise karakterer som kan oppgradere evnene dine. Dette låser du opp ved å fiske litt, ja for et hvert spill med respekt for seg selv har jo en fiskefunksjon.

Som sagt er det flere sider ved dette spillet som jeg virkelig liker. Sonic Frontiers ga meg ved første øyeblikk noe av den samme følelsen som jeg fikk da jeg spilte Breath of the Wild for første gang. Men som tidligere avslørt, jeg har også hata denne spillopplevelsen.

Hvem i Olsenbanden har dette slottet navnet sitt fra? Val(mue)borg.

Jeg har prøvd å gjenfortelle hva som er main story i dette spillet tidligere i denne anmeldelsen, men kanskje vært noe vag. Det er det en grunn til. Historien som spillet hviler på gjør meg aldri egentlig engasjert, og jeg synes helt ærlig ikke den er så spennende. Der Zeldauniverset har spennende karakterer, myter, historier og steder blir dette bare rett og slett litt platt. Det er kanskje en veldig god historie der, men jeg får den ikke helt med meg. Det andre aspektet ved Sonic Frontiers som virkelig feiler for meg, er hvordan spillet hviler på de samme mekanikkene uten å gjøre store endringer.

Det er gøy å skli rundt og samle tokens, komme meg til nye steder og løse små puzzles. De første 16 timene. Så blir det bare utrolig kjedelig og kjempefrustrerende. Spillet klarer ikke loade omgivelsene som er et lite stykke unna, noe som gjør det vanskelig å få oversikt over hvordan du skal komme deg fra a til b, i og med at Sonic er best når han løper fort. Og de puzzles`a jeg nevnte? Har du gjort 10 av dem, har du gjort alle. Det er mye likt.

Etter å ha gått god lei av de samme mekanikkene valgte jeg å gå rogue bare for å komme meg videre i historien på enklest mulig måte. Det er nemlig sånn at du ikke trenger å samle memory tokens, portal keys eller noe annet enn kaosdiamantene. Husker du jeg nevnte at du kan fiske i Sonic Frontiers? Gjett om du kan! Du kan faktisk fiske deg gjennom hele greia, komisk nok. Fangsten på kroken gir deg tokens, de kan du igjen bytte inn i memory tokens, portal gears, portal keys, skill points osv. På dette tidspunktet har spillet mistet all sin mening for meg. Hva er vitsen?

Det stemmer - det var Sonic som fant, drepte og spiste Nemo :)

Da jeg hadde mine første timer i Sonics åpne univers fikk jeg stor forhåpninger om at dette kunne være en opplevelse som minnet meg om storheten til Breath of the Wild. Dessverre mangler Sonic Frontiers en god historie å bygge på, detaljer som gjør verdenen spennende å utforske, samt variasjon i mekanikker og puzzles. Attpåtil blir det alt for enkelt å sno seg unna oppgavene ved å bare kaste ut en krok i vannet.

Sorry Sonic, dette kunne blitt noe stort. Men det ble det ikke. 50/100 epler fra denne læreren!