Jeg er kjempeglad i spill. Jeg liker alt fra basket- og slåssespill til store strategispill og quizbaserte reisespill, men: det siste året har det gått opp for meg at det er én spesiell egenskap i spill jeg setter ekstra stor pris på, en egenskap som er vanskelig å sette fingeren på, men som du bare kjenner instinktivt når den er tilstede. Jeg snakker om FLYT.

I action plattform / puzzlespillet Solar Ash, som du kan spille på PC eller PlayStation 4 og 5, spiller du som voidrunneren Rei som har kommet bort fra familien og stammen sin, og som befinner seg i et slags post-apokalyptisk romunivers der de ulike områdene er korrumpert av anomalier - store beist av noen monstre kalt Remnants - som sprer en sort gugge utover de ellers så fargerike og vibrante områdene. Denne sorte gugga er det selvsagt din oppgave å bli kvitt, slik at stammen og familien din igjen kan hente tilbake de ødelagte områdene.

Måten du gjør det på, er, selvfølgelig ved å skate rundt på rollerblades.

La meg forklare litt tydeligere: Se for deg at du våkner opp i en stor åpen verden, ikke ulikt Hyrule Field i Zelda: Breath of the wild - der noen områder er avgrenset, som for eksempel Zoras Domain. Se for deg at det står et tårn i dette området, et tårn som er innhyllet i sort, ekkel, oljeliknende gugge, som begrenser deg fra å skate rundt på rollerblades og opprettholde flyten. Nederst i dette nevnte tårnet står det en rosa sprøyteaktig stav festet i den sorte guggen.

Idet du sparker eller slår til denne staven, setter du i gang en tidsstyrt puzzlesekvens der du er nødt til å fjerne flere staver som kommer til syne oppover i tårnet innenfor en tidsramme. Du må klatre, skli på skinner, skyte gjennom luften med gripekrok og skate deg oppover tårnet. Klarer du å knekke puzzlet, og slå alle disse stavene innenfor tidslimiten, fjerner du all den sorte gugga, og frigjør tårnet. Når du har renset et helt område for gugge på denne måten, trigger du en bosskamp med en tidligere nevnt remnant, der eksempelvis en kjempeorm eller en hesteliknende demon kommer brasende gjennom en fjellvegg eller opp av bakken.

Disse bosskampene er som dratt ut av det nydelige Shadow of the Colossus, men er løst enda bedre her. For i stedet for å klatre, glippe og miste taket, skater du deg vei over skjelldekte overflater, skyter deg gjennom luften som en pil og grinder deg vei til det endelige målet: Å stikke et spyd gjennom monsterets øyeeple så det faller til jorden med voldsomme brak.

Og dette er Solar Ash forklart på fem minutter. På kreative måter renser du opp ulike områder, og avanserer til neste område for å rense mer, bekjempe nye og større bosser, og lære mer om historien til ditt folk, hvem som er den egentlige fienden og hva det er som har skjedd. Det er en historie som holdt meg spikret til skjermen de syv til ti timene den varer. I tillegg til dette er det mange hemmeligheter å finne, oppgraderinger til drakten din som gir deg ulike egenskaper - og plasma (tenk penger i Mario eller edelstener i Spyro) som du kan bruke til å kjøpe deg flere energiceller, eller liv da, så det blir enklere å komme seg videre. 

Kontrollene er kanskje noe klønete det første kvarteret, men for meg gikk det raskt over, og den tidligere nevnte flyten ble raskt et viktig element av gameplayet. Når den flyten er på sitt vakreste, kan den konkurrere med følelsen av å feilfritt leke seg gjennom et rytmespill eller løpe sømløst gjennom de vanskeligste musikkbanene i Rayman Legends. 

Og apropos musikk. Wow! Et nydelig, gåsehudfremkallende soundtrack bestående av sci-fi elektronika og ambient housemusikk rammes inn av herlige lydeffekter idet du booster og sklir deg gjennom den levende, fargerike verdenen Solar Ash byr på. Dette er en sterk pådriver til å heve spillopplevelsen. 

Noen av puzzlene er muligens litt repetitive til tider, men igjen; jeg liker repetisjon når gameplayet er gøy og repetisjonen funker. Det er ikke enorm variasjon i banene i Super Mario World heller, men det er kjempegøy likevel.

Hearth Machine, selskapet bak den lille A Link To The Past-inspirerte perlen Hyper Light Drifter har gjort det igjen med Solar Ash, der de nok en gang har sett til Zeldauniverset og gjort sin, unike, deilige vri på Breath of The Wild, Super Mario Galaxy og Ratchet & Clank. Og selv om flyten iblant brytes av noen litt kronglete mekanikker er Solar Ash et av spillene som står igjen for meg som en nydelig opplevelse fra 2021. 

Jeg gir Solar Ash 85 av 100 Hedemenn, og med det takker jeg for en fargerik laserfest før jeg kommer med en instendig bønn til alle i Heart Machine om at det ikke må bli fem år til neste spill.

Det kan du og jeg bidra til, ved å kjøpe og spille Solar Ash.