Det er litt av en kunst, det å transformere en verden med de karakterene vi kjenner så godt fra litteratur og film, til spillmediet. Det er liksom litt ekstra skummelt, når noen skal tukle borti det som har den nostalgiske nerven. De verdenene jeg vandret i som barn og som holder en helt spesiell plass med minner. Når det norske selskapet Hyper Games tar oss med inn i Mummidalen i spillet Melodien i Mummidalen er det derfor med både skepsis og forhåpninger at jeg tar de første forsiktige stegene. 

Endelig vår! På tide å finne frem munnspillet!

I Melodien i Mummidalen følger vi Snusmumrikken, idet han skal gjenforenes med Mummitrollet etter at vinterdvalen er over. Som barn var jeg egentlig ikke så opptatt av Snusmumrikken, han var bare en slags mystisk skapning som fremsto som veldig selvstendig. I voksen alder har jeg i større grad reflektert over Snusmumrikken og potenisalet for at han egentlig bare er en stoner som liker å røyke jazzpipe, slappe av, henge på den lokale brua og forsvinne når det passer. Jeg synes derfor det er et lurt triks å velge Snusmumrikken som protagonist; det er noe ekstra spennende ved å se verden gjennom hans øyne. 

Den Snusmumrikken vi møter i Melodien i Mummidalen er opptatt av vennene sine, rettferdighet, oppdagelse og naturen. Dette er dermed også temaene i spillet, som drives fremover av hovedoppdrag og sideoppdrag. Det er deilig å vandre rundt i en akvarellverden som er en fryd for øyet. Jeg synker inn i Switchen og opplever immersjon, der de nydelige bildene jobber sømløst sammen med lydbildet til Oda Tilset og Sigur Rós. Dette er et kunststykke. 

Møt Mummidalens analoge svar på The Well. 

En problematikk som jeg ikke skal avsløre for mye om, blir utgangspunktet for en vandring der Snusmumrikken tar deg gjennom Mummidalen. På veien møtte jeg mange gamle venner, karakterer jeg ikke har tenkt på siden barndommen. Noen kan jeg ikke ha husket å ha møtt i det hele tatt, men jeg får allikevel slå av en liten prat og bli introdusert for hvem de er. På denne måten tilbyr spillet en spennende verden også for dem som ikke har vokst opp med Tove Janssons fantasiverden. 

Etter bare 11 år i utvikling er det en glede å få oppleve hvor bra Skull & Bones har blitt.

Melodien i Mummidalen er et spill for alle aldre. Heldigvis. Spillet har spillmekanikker som barn fint kan takle, med enkle puzzles, mye vandring og dialog. Skogen er full av dyr og vesener som kan hjelpe deg, dersom du spiller for dem. Det er minimalt med tid som går med til å styre med inventaret eller loot, ettersom Snusmumrikken ikke er opptatt av eiendeler. En ekte minimalist! Spillet har flere innstillinger som gjør det mer tilgjengelig også, som dysleksivennlig font og kontrastjustering. Det er fullt oversatt til 15 språk, så jeg benyttet muligheten til å spille med norsk tekst for en gangs skyld. 

Etter forrige julefeiring, ble det forbudt med Støveldance i Mummidalen.

Det var som sagt med blandede følelser jeg tok de første forsiktige skrittene inn i Mummidalen med Snusmumrikken. Er dette en flopp, eller lever det opp til forventningene? Det er en glede å meddele at du kan senke skuldrene, sette av egentid i kalenderen og åpne den digitale lommeboka. Dette spillet er så absolutt verdt pengene! Dette er nemlig kunst, spør du meg. Melodien i Mummidalen har klart å treffe balansepunktet mellom nostalgi, nyskapning, lyd, bilde og historie. Snusmumrikken blir en slags skandinavisk Link, som redder sin verden.

Jeg blir akkurat like redd i dag som for 25 år siden, når Hufsa løper etter meg. Jeg synes hattifnattene er ubehagelige, uten at jeg vet helt hvorfor. Det er humor og det er kjærlighet. Jeg fikk tårer i øya på et tidspunkt, og det kommer du til å gjøre også. 

<3

Snusmumrikken: Melodien i Mummidalen er en rørende verdig fremstilling av Tove Janssons univers, med en helt ny og fin historie. Det klarer å treffe en bred målgruppe, og ivaretar både nye og gamle mummifans.