Ah, frikjøring. Puddersnø. Uopptråkkede løyper, den ultimate frihetsfølelsen. Ingen til å redde deg om det skjuler seg en spiss stein under snølaget som borrer seg gjennom magen din, og ingen til å ta deg imot idet du setter utfor et uventet stup du ikke så på grunn av det flate lyset.

Knekte bein, knekte nakker og tapte skjebner til snøskred. 

Ikke rart norske Studio Gauntlet har ønsket å lage et spill ut av det?

Dette er basically hele spillet i én gif. Ser gøy ut, sant?

SNØ: Ultimate Freeriding er et spill som på alle måter forsøker å fange essensen av frihetsfølelsen frikjørere på ski søker etter når de fraktes opp til toppen av uberørte fjellsider og slipper seg ned fra et helikopter i puddersnøen. Sånn begynner også hver runde av SNØ: Ultimate Freeriding.

Deg som spiller på toppen av et prosedyrisk generert fjell, klar til å sette utfor fjellsiden enten med to eller én ski. SNØ har nemlig inkludert monoski som et valg, en slags sitteski hovedsakelig benyttet av mennesker med funksjonsvariasjoner i beina. Dette er ikke bare en nyttig verden å få et innblikk i, det er også en modus som genuint tilfører noe nytt til gameplayet. 

Den prosedyrisk genererte solnedgangen leverer varene.

Når du setter utfor fjellet, på to eller en ski, kan du velge mellom tre moduser. Infinite Run, der fjellet du kjører ned er endeløst og målet er å score så mye poeng som mulig før du tryner. Zen, en modus der fjellet er endeløst uten at du scorer poeng - for å hedre den originale tanken bak frikjøring og til slutt modusen jeg har spilt klart mest: Score Attack. 

I Score Attack er utfordringen å få så mye poeng som mulig ved å kjøre halsbrekkende, gjøre triks og grinde på naturlige hindringer som trestammer og steiner, før du når bunnen av fjellet. Det å både prøve å slå sin egen score i denne modusen og klatre på topplistene er helt ekstremt avhengighetsskapende, og er grunnen til at jeg har spilt dette lille spillet, som i sin kjerne ikke er mer komplisert enn Flash-spill på 1001 spill, i over to timer på Steam.

Og forresten: det er ikke en diss. Jeg elsker flashspill.

Det er helt konge at spillskaperne anerkjenner og gir poeng for å ta sjanser.

Og jeg har blitt veldig glad i SNØ også. Da jeg streamet det på Nerdelandslagets Twitchkanal i forrige uke, fikk spillskaperne det som er nødt til å være et av de største mulige komplimentene i chatten. En frikjører kom nemlig innom for å se på streamen, skrøt av spillet og sa at det “åpenbart var laget av noen som er frikjørere selv”.

Og det forstår jeg hvor kommer fra, for fraværet av musikk, som gjør at alt som farger opplevelsen av å stupe ned de stadig nye fjellsidene er de ulike og svært gode variantene av ski mot snø, er helt riktig for dette spillet. Hadde spillet hatt et soundtrack i bakgrunnen hadde det fort blitt enerverende, for her dør du og respawner ofte. Det er poenget. 

Studio Gauntlet beskriver SNØ selv som et skispill med tydelig arkadepreg, og det er jeg helt enig i. Det er fristende å bare prøve ett run til. Og ett run til. Og så ett run til helt til slutt, bare for å få litt høyere scores på et av de prosedyrisk genererte fjellene du har lagret i din personlige database fordi du digga akkurat det fjellet. 

Denne videreutviklede V-stilen skriker galaxy brain. 

Og derfor er det så utrolig trist at spillet enn så lenge kun finnes på Steam for PC og Mac. For SNØ: Ultimate Freeriding hadde for meg vært et mobilspill av høyeste kvalitet som jeg hadde tatt opp på hver eneste buss- og togtur. Det å ta et par kjappe runs og flykte opp i påskefjellet når jeg sitter i Oslogryta og ser på svart slaps ut av vinduet, er noe jeg virkelig ønsker meg.

Jeg sliter med å prioritere det å sette meg ved gaming-pcen, ta opp håndkontrollen og starte Steam i Big Picture Mode for å få inn et par runs. Det som jobber mest mot SNØ per nå for min del, er altså valg av plattform. Få det på Apple Arcade og Google Play Pass!

SNØ leverer aller best på det tittelen lover: snøen.

Alt i alt er SNØ: Ultimate Freeriding en fin spillopplevelse innenfor rammene av hva det forsøker å være. Det kjører bra, det ser veldig bra ut, det høres nydelig ut og det er gøy å spille. Som et PC-spill spilt med håndkontroller eller mus og tastatur er jeg derimot usikker på hvor lenge det er gøy. Jeg syns fortsatt det er gøy etter 130 minutter spilletid, og jeg forsøker fortsatt å klatre på topplistene.

Men jeg skulle gjerne ha hatt min egen level editor for fjell, flere ulike moduser, daglige utfordringer der jeg eksempelvis kunne ha siktet på og hoppet gjennom ringer osv. Rett og slett bare.. Mer variasjon og kreativitet. 

Fy flate, så trist at SNØ ikke er på mobil.

Samtidig innser jeg at jeg muligens nå beskriver spillet STEEP, og at det er enkelheten til SNØ som gjør at det er såpass gøy som det er. For det er gøy, altså. I hvert fall syns jeg det.

Sånn som det er nå er SNØ: Ultimate Freeriding i kjernen av spillet en veldig kul frikjøringsbase som jeg liker å lefle med en gang i blant, og derfor opplever jeg at Studio Gauntlet har fått til det de prøvde på. For min del skulle det bare vært mye mer her.