Historien om Pikminspillene begynner med Shigeru Miyamoto. Historien skal ha det til at den nysgjerrige japaneren, mannen bak Super Mario, en dag satt på verandaen sin og så en lang rekke med maur marsjere forbi føttene sine og inn i det høye gresset, bærende på blader til maurtua. Han tok seg selv i å tenke: Hva hvis dette var små mennesker? Han så for seg et spill der en lang rekke små mennesker fulgte etter en leder. At alle jobbet sammen, og bidro med små individuelle bragder, til en større helhet. 

Det første Pikminspillet kom i 2001, tre år etter at filmene A Bugs Life og Antz begge oppnådde stor suksess verden over, så om Shigerus historie og Pikminserien utelukkende er inspirert av Miyamotos hage er jeg mer usikker på - men det er uansett et godt bilde på hva Pikminspillene er: et strategispill der du må løse puzzles og tilegne deg ressurser ved å utforske ulike deler av det som til syvende og sist er et mikrokosmos i en helt normal hage på en planet som likner mistenkelig på jorda.

Pikmin 4 er faktisk det aller første Pikminspillet jeg spiller, men med tanke på hvor glad jeg er i puzzlespill som Portal og strategispill som Command & Conquer og Age of Empires, tenkte alle vi i redaksjonen at det burde passe bra for meg. Og etter en litt humpete start kan jeg avsløre at:

Ja, det gjør det.

Lang, lang rekke - Moxnes ut av rekka går!

I Pikmin 4 spiller du som et medlem av et intergalaktisk redningsteam på jakt etter den bortkomne Kaptein Olimar. Men: Aller først er du nødt til å spore opp de andre medlemmene av ditt eget redningsteam, som forliste i jakten på den bortkomne kapteinen. 

Dette gjør du ved hjelp av en svært sjarmerende hund, som er ny til serien, og ved hjelp av Pikmin - små, fargerike skapninger med store øyne og et blad på hodet. Disse både vokser ut av bakken naturlig og kan genereres av deg dersom du finner riktige ressurser - og har ulike egenskaper som gjør at de kan løse ulike problemer og puzzles. Mørkeblå Pikmin kan f eks puste under vann, mens røde Pikmin tåler høye temperaturer og kan hjelpe deg og hunden din forbi hindringer der flammene står i veien. 

Det nydelige med dette er nettopp følelsen jeg beskrev innledningsvis: Å jobbe sammen med et helt team du kommanderer rundt, som elsker å jobbe for deg, og som sukkersøtt synger seg av sted gjennom hagen mens de knuser glassporter, løfter diamanter, slukker branner og angriper fiender. Jo flere de er, jo mer effektive er de. Pikmin 4 er en slags kommunistsimulator, der fellesskapet vinner over de store, individuelle utfordringene. 

Vi er flere som syns at håndholdte Nintendkonsoller blir for tunge i lengden.

Fra spøk til side, så handler Pikmin 4 om skjønnheten i å strukturere arbeidsoppgaver, og å få til mest mulig innenfor en gitt tid. Spillet går i sykluser av dag og natt, der du i all hovedsak får lov til å reise fra basen din for å utforske en del av hagen på dagtid. Dette gjør at du må mestre kunsten som Pikmin 4 kaller “Dandori”. Dandori er evnen til å organisere arbeidsoppgaver strategisk og jobbe effektivt for å gjennomføre planene du setter deg. Det er poenget med hele Pikmin-serien, men jeg forstår på research at dette er et enda tydeligere fokuspunkt i Pikmin 4, for her refererer flere karakterer spesifikt til Dandori rett som det er, i tillegg til å ha to egne spillmoduser som kun handler om dette.

Den mest poetiske dialogen i Pikmin 4 er skrevet av Aune Sand. 

For at du skal forstå hvordan man spiller Pikmin 4, skal jeg kort forklare en typisk dag i Pikmin 4-syklusen. Den begynner med at du reiser fra basen din til en avgrenset del av hagen, for eksempel en del som ser ut som en liten strand med vann og et sandslott. Først velger du hvilke typer pikmin du vil ha med deg ut av romskipet, for eksempel ti strøm-Pikmin, tolv vann-Pikmin og ti is-Pikmin, og så setter du i gang med utforskningen. 

Du ser deg rundt, og sender så kanskje ti is-pikmin til å jobbe med å fryse en pytt, sånn at du senere kan gå over pytten. Mens de jobber med det kaster du ti strøm-Pikmin på et elektrisk gjerde, så de kan rive ned det og skape en vei videre. Så snur du deg i en tredje retning og hiver ti vann-pikmin ut i en dam for å hente opp noen diamanter som ligger der. Mens de ti vann-pikminene frakter diamantene tilbake til basen din, setter du deg oppå hunden din og rusler over den nå frosne pytten til et rør som tidligere var utilgjengelig. 

Dette rører frakter deg ned i en slags underjordisk hule, der du må løse puzzles og beseire en boss - som det kanskje viser seg at hadde svelget et av de savnede crewmedlemene av redningsteamet. Du reiser tilbake opp til overflaten av hagen, kommer ut av røret, tar med deg diamantene, crewmedlemmet, pikminene dine og romskipet tibake til hovedbasen, snakker med de andre om hva du har funnet - og går og legger deg.

Dagen etter legger du ut på en ny runde utforskning, der du hele tiden beveger deg nærmere i jakten på Kaptein Olimar. 

Det føles til tide som en krigsforbrytelse å nådeløst kaste Pikmins i døden for egen vinning.

Dette er veldig gøy, og blir stadig mer underholdende og givende jo flinkere du blir til å mestre mekanikkene, og jo flere egenskaper du klarer å åpne opp. For Pikmin 4 er som et Metroid-spill: du begynner helt hjelpesløs, og kan ikke engang hoppe, men må spille spillet for å kunne låse opp evner og oppgradere både deg selv, hunden din og utstyret ditt. Dessverre er mange av disse egenskapene helt uvurderlige quality of life-ting som det går utover spillopplevelsen at jeg ikke har fra starten av. Jada - det er helt sykt digg når jeg endelig, etter ca seks timer spilletid, føler meg oppe på et nivå der ting funker bra, og spillet er virkelig kjempegøy når alt er på plass - så Nintendo har utvilsomt klart å gi en god følelse av progresjon. Jeg bare lurer på om de har vært litt FOR restriktive, for de første to timene av Pikmin 4 er ikke noe mer enn helt ok.

Og akkurat det handler litt om det overnevnte, men mest av alt at spillet har en schizofren introduksjon som gjør at det er litt usikkert hvilken målgruppe Nintendo forsøker å nå. For: i beste Nintendostil overforklares alle mekanikker til det kjedsommelige, noe som gjør at den første timen virker skapt for barnehagebarn. Og det er så utrolig rart - for Pikmin 4 er ikke et barnespill! Ikke bare er det til tider veldig mye å holde styr på, mye tekst å lese og en historie som er for komplisert hvis du er under 12, det kan være utfordrende å klare boss fights - der strategien nøye må klekkes ut før du setter i gang. Så hvorfor i huleste bruker Pikmin 4 flere minutter på å forklare en trettifemåring med fire ulike tekstbokser hvilken knapp han skal trykke på for å hoppe?

B-B-B-Bird Bird Bird! Bird is the word!

Dette er heldigvis et irritasjonsmoment som fort gir seg, for jeg har ikke lagt 15 timer+ i denne spillopplevelsen mot min vilje - tvert imot. Pikmin 4 vokser og vokser, akkurat som hæren din av Pikmins, og er et spill som stadig blir mer fristende å ta opp og spille. Variasjonen og kreativiteten i tilnærming til hvordan du bruker Pikmins for å løse oppgaver er helt supe og det er mye innhold og variert innhold å ta av, som sørger for at du kan fikle og kose deg videre lenge etter at hovedhistorien er over. 

Pakket inn av et vakkert soundtrack, der temasporet flerfoldige ganger har blitt stående og gå i stua når jeg er ferdig med å spille, er Pikmin 4 et superpolert, underholdende, fargerikt, unikt og mestringsfølelsesskapende strategispill for alle som er mentalt eldre enn en gjennomsnittlig tiåring, og som har tålmodighet til å trykke seg gjennom den første timen. 

Pikmin 4 får 84 av 100 Hedemenn og anbefales til alle fans av RTS- og Puzzlespill!