En anmelders jobb er først og fremst å beskrive levende hvordan hen opplever et spill. Med andre ord er anmeldelser subjektive. Men: anmelderen bør også ha nok detaljkunnskap om sjangeren til å gi den som lytter til anmeldelsen en forståelse av om spillet er verdt å spille i sin sjanger, eller om det finnes bedre alternativer. Denne øvelsen krever objektivitet.

Selv om jeg skal gjøre mitt beste kan det bli vanskelig. Jeg har nemlig spilt Overwatch 1 i over 1000 timer, og det er rett og slett fordi jeg mener Blizzard gjorde en genistrek da de i 2016 tok de beste egenskapene fra Team Fortress og kombinerte dem med de beste egenskapene fra Quake og League of Legends. Overwatch 1 var best i sin sjanger, og konkurrenter som Paladins kom aldri i nærheten.

Det var derfor jeg med stor spenning satte meg ned for å spille Overwatch 2. Ville endringene gjøre at oppfølgeren føltes som et nytt spill? Og i så fall: ville dette spillet være bedre?

Ca tre uker etter release av Overwatch 2 sin PVP-del er svaret både ja og nei.

En av de nye heltene i Overwatch 2 er Kiriko, barnebarnet til Lilli Bendriss.

Overwatch 2 er et lagspill der to lag kjemper mot hverandre for å klare ulike objektiver. Hvert lag består av fem spillere, unike helter med ulike egenskaper. Noen er hovedsakelig bygget rundt å dele ut skade, for eksempel Soujourn eller Soldier:76, noen skal absorbere skade fra motstanderen, som Zarya eller Reinhardt, og noen andre skal sørge for å holde resten av laget i live, som Mercy eller Lucio.

For å legge noen ting til grunn i anmeldelsen min her: Jeg spiller på konsoll, og jeg spiller på platinumnivå som support og goldnivå som DPS eller tank. Jeg er også en spiller som er mest glad i det kompetitive aspektet av Overwatch. Jeg er fascinert over hvordan gameplayet er bygget opp rundt lagspill, trekk og mottrekk, og hvordan kampene kan fullstendig endre karakter med noen små justeringer i strategi underveis mens de pågår. Derfor liker jeg også best Open Queue fremfor Role Queue, der alle spillerne fritt kan velge hvilken rolle de vil bekle. I Role Queue tvinges man til å være to DPS, én tank og to support.

Når det er sagt finner jeg også glede i de andre modusene som Overwatch har å by på, og har spilt over 100 timer med Mystery Heroes i Overwatch 1. Arkademodusene i det første spillet er videreført her, og er fortsatt like morsomme, kreative og gode avbrekk fra det kompetitive. Jeg koser meg også stort med custom games, som på grunn av det nye interfacet i Overwatch 2 gjør det mye enklere å finne frem til unike, knallbra moduser laget av communityet. Som Genjiball, der man spiller kanonball med Genji mot andre eller parkourmoduser der man ved å bruke ulike helters ulike egenskaper må komme seg gjennom forskjellige hinderløyper. Kjempegøy!

En av Junker Queens egenskaper er å rive til seg motstandere med en kniv. Her går det utover ballene til Zenyatta.

Den store forskjellen mellom Overwatch 1 og Overwatch 2 er betalingsmodellen, og den fører med seg mye større endringer enn jeg tror til og med Blizzard kunne forutse. Overwatch 2 er nemlig free to play med en battle pass-modell, som fører til at terskelen for å plukke opp spillet, lære seg reglene og spille spillet er mye lavere. Dette er positivt fordi det har ført til et enormt antall nye spillere som har tilført sårt tiltrengt kreativitet og spillerbase inn i modusene som ikke er kompetitive.

Det er negativt fordi det har ført til at et av hovedproblemene med Overwatch 1 har blitt langt, langt større: det er vanskeligere enn noensinne å ha det gøy når du spiller alene.

Både Hasse, Espen og jeg, som er trioen som konsekvent har spilt Overwatch sammen siden begynnelsen, trodde at endringen til 5v5 i kompetitiv modus ville være en fordel for oss hver gang vi skulle spille alene. Når man er fem i stedet for seks på laget har man som enkeltindivid større mulighet til å påvirke kampens utfall. Dette er helt riktig i teorien, men i praksis faller det brutalt sammen på grunn av free to play-modellen, som gjør at det ikke er noen “risiko” knyttet til å ikke spille Overwatch etter spillereglene.

Dersom du hovedsakelig ønsker å spille support i open queue, er det helt lotto hvordan kampene blir. Ingen snakker sammen i voice. På grunn av sviktende kommunikasjon klarer man svært få ganger å få til et fungerende samarbeid med resten av laget, i hvert fall på konsoll. Jeg vil gå så langt som å si at Overwatch 2 rett og slett ikke er et spill du bør spille uten å finne deg noen å spille med.

Det føles nemlig som å spille fotball der alle, inkludert keeperen, ignorerer hverandre, dropper alt av strategi og bare prøver å score hele tiden. Det kan funke en gang i blant, men i de aller fleste tilfeller taper laget. Det kan godt hende dette jevner seg ut med tiden ettersom de som nå bare spiller Overwatch 2 for å finne noen å skyte på og løper vekk fra laget begynner å kjede seg og faller fra spillet, men akkurat nå er det det som er tilstanden i spillet.

Som alle gode Battle Passes er den uoppnåelige premien i enden av regnbuen selvsagt det råeste skinet du har sett i ditt liv. Cyber Demon Genji. 

Dersom man derimot faktisk behandler Overwatch 2 som det å spille fotball som barn, ved å ringe noen venner på forhånd som blir med å spille, er Overwatch 2 bedre på absolutt alle måter enn forgjengeren. Når man er tre eller flere som spiller sammen finnes det kanskje ikke et bedre multiplayer onlinespill der ute, som både gjør det gøy å være ny til spillet og gjør det gøy å mestre mekanikkene og strategiene. Ferdighetstaket er så ENORMT høyt i Overwatch 2, og dersom du bruker tid på å lese deg opp, trene med ulike heroes og lære deg strategier sammen med vennene dine, blir du voldsomt belønnet.

Endringene i heltene som allerede finnes i spillet, de tre nye heltene som er introdusert i oppfølgeren, de nye banene, den nye push-modusen og ikke minst de enorme forandringene på lydsiden gjør også at spillet føles som noe mye mer enn bare en liten oppdatering. For oss som har spilt det første spillet veldig, veldig mye føles Overwatch 2 som et nytt spill. Jeg var i utgangspunktet svært skeptisk til å låse nye helter bak et Battle Pass, for med fasit i hånd vet vi nå at det tar ca 60 timer med intens spilling for å nå nivået man må komme til for å kunne åpne den nye helten gratis. Men: Dette har jeg endret mening om. Battle Pass koster 99,- og gir deg umiddelbar tilgang til den nye helten, og jeg syns det er helt ok å betale 99,- hver tredje måned for å få tilgang til alt innholdet. Det er 396 kroner i året, og det er en lav pris å betale for den enorme mengden innhold som finnes i Overwatch 2, spesielt med tanke på oppdateringsfrekvensene av nye heroes, nye maps og nytt innhold de kommende årene. Jeg må riktignok legge til at det ikke hadde vært mulig å forsvare fullpris for Overwatch 2 sammenliknet med Overwatch 1, da de store endringene her tross alt handler om å gjøre det som allerede eksisterer bedre. Heldigvis trenger jeg ikke forsvare det - for spillet er gratis.

Samtidig er det veldig vanskelig å gi en karakter her. For meg personlig er Overwatch 2, når det spilles sammen med venner, det aller beste lagspillet som finnes der ute. Ingen kommer i nærheten - og det bør i utgangspunktet kvalifisere til toppkarakter. For en vennegjeng på tre stykker som kommer inn i Overwatch 2 for første gang nå er jeg sikker på at spillet føles helt magisk. Det er så polert, musikken er nydelig - alt er perfekt. Alle endringene som er gjort er en oppgradering fra det første spillet, og det er en sjokkerende mengde innhold her tilgjengelig helt gratis. Men: spillet har åpenbart store utfordringer for spillere som plukker det opp for første gang alene, akkurat som Destiny 2: The Witch Queen. Derfor må jeg gi to karakterer.

"Der er han! Mikrotransaksjonsmannen! ANGRIIIIIP"

For spillere som ønsker å spille Overwatch alene, er hoveddelen av det spillet går ut på på grensen til uspillbar. Det er masse annet gøy å kose seg med, men jeg vil råde alle til å holde seg unna competitive - i hvert fall i open queue. Ja, man vinner absolutt en gang i blant, men det oppleves akkurat nå i enda større grad enn det første spillet, som et myntkast. Så: spiller du alene, vent på PvE-modusen av Overwatch 2 som kommer senere i 2023 - den blir stor og omfattende, og den skal vi også anmelde her i Nerdelandslaget. Overwatch 2 i PvP som single player får 71 av 100 Hedemenn.

På den andre siden har jeg det aldri gøyere med gaming enn når jeg spiller Overwatch 2 med en fast gjeng. Det renner over av innhold, det er proppfullt med mestringsfølelse og har en god læringskurve, og alle endringene de har gjort fra det første spillet er til det bedre. Og selv om det har vært en litt humpete lansering har ikke jeg personlig merket noe til utfordringene andre spillere har stått i.

Derfor er det heller ikke tvil i min sjel. Overwatch 2 er best i sin sjanger, og spill som er best i sin sjanger er i de aller fleste tilfeller klimakset av vårt kulturuttrykk til dags dato. Derfor får Overwatch 2, når man spiller det fast sammen med venner, 100 av 100 Hedemenn.

Det ville jeg også ha gitt til Hearthstone, og Team Fortress 2.