Er det ikke ironisk? Minecraft, spillet fra 2011 som ga full kontroll over til spilleren, spillet som skulle være en verktøykasse og et rom for kreativitet og egne historier, spillet som begynte som et fuck you til store, etablerte spillselskaper som pumpet ut generiske, sjelløse oppskriftsbaserte spillopplevelser - er nå selv en Microsofteid IP. 

Selskapet bak, Mohjang Studios, lager nå på bestilling spinofs av varierende kvalitet i ulike kanaler. Vi har tidligere fått Earth og Dungeons - og nå får vi Legends.

Det er helt avgjørende å ikke gå Tom (for) Wood. 

Minecraft Legends er noe så sjeldent som et RTS, altså et real time strategy-spill. Verdenen vi alle kjenner så godt, med zombier, creepers, skjeletter, kyr, griser og villagers trues i Legends av en invasjon av piglets, onde griser som kommer fra The Nether, og nå er det opp til deg, den utvalgte, å bekjempe dem. 

Det gjør du ved å reise rundt i verden, oppdage materialer som du utvinner til byggesteiner i strukturer, våpen og viktige bygninger, bygge baser, alliere deg med ulike stammer og bekjempe piglet-invasjonen ved å rive ned basene deres sammen med en flokk av medhjelpere. Parallelt med at du bremser piglet-invasjonen ved å aktivt rive ned deres baser, må du passe på landsbyene som er spredt rundt omkring på kartet, bygge forsvarsverk for dem og være parat ved en eventuell piglet-offensiv mot de forsvarsløse villagerne. 

Og særlig mer… Gjør du ikke. Mer om det senere!

Innbyggerne i Minecraft Legends er like ubrukelige som alltid. Og hva er greia med den nesa?

Verdenen du som spiller slippes ned i her oppleves både levende, kreativ og ser pen ut - og de første timene av spillet syns jeg det er spennende å reise rundt i den på mitt eget eventyr. Utfordringen er at det ikke varer. Når du har spilt i fem timer innser du at det er enerverende lite variasjon i musikken, at verdenen ikke har spesielt mye dybde å by på, og at veldig mye av det som er plassert rundt omkring er copy + paste, bare at eksempelvis gress er byttet ut med is eller sand. Områdene har lite egenart å by på. 

Gameplayloopen er også ved første øyekast spennende - den grep meg de første timene og gjorde at jeg spilte sammenhengende hele lørdagen etter release. Men etter ti timer begynte det å føles mer som en jobb enn et spill. Jeg kunne sikkert ha utfordret meg selv til å løse invasjonen av de ulike piglet-basene på ulike måter, men hvorfor gjøre det når jeg har en oppskrift som fungerer? Da jeg også innså at piglet-invasjonen av de ulike landsbyene du som spiller forsøker å passe på rundt omkring i verden ble invadert på relativt lik måte - og på likt tidspunkt (surprise, surprise - det er på natta), mistet det gameplayelementet noe av spenningen.

Å sikre kanonen din er et hett tips, både i dating og i Minecraft Legends.

Det eneste elementet av utvikling i vanskelighetsgrad etter hvert som jeg spilte videre opplevdes også dessverre noe bullet sponge-aktig, altså at fiendene bare ble flere og hadde mer liv. Det innebar at jeg selv måtte møte fiendene med flere venner med mer liv og mer angrepsstyrke… og thats it. 

Nå høres det ut som om jeg virkelig ikke liker Minecraft Legends, og det er ikke sant. For strategifans som lever godt med strategi som foregår i sanntid er det en del snacks her, og for Minecraftfans vil spillet sannsynligvis være ganske gøy en stund. Det eneste som kan være viktig å være litt obs på er at det er en god del systemer å sette seg inn i og en del stategisjanger-ting som gjør at spillet ikke passer for de aller minste. Dersom du har små barn i familien som elsker tradisjonell MInecraft kan de også få en god opplevelse av Minecraft Legends, men da tror jeg det er lurt å spille sammen - i hvert fall de første timene. 

Å oppgradere mount fra hest til tiger er like tilfredsstillende som å få sykkel i Pokémon Blå.

Minecraft Legends er et strategispill som faller litt mellom to stoler. Fordi det forsøker å treffe eksisterende Minecraftfans og samtidig appellere til strategifans, oppleves det som om det muligens nesten ikke treffer noen - i hvert fall ikke i lengden. Det er ikke dypt nok for å tilfredsstille strategifansen, og det er for lite tilgjengelig for kreativitet for å tilfredsstille kjernefansen av Minecraft. 

Likevel hadde jeg en helt ok+ spillopplevelse de timene jeg investerte i det, og derfor lander jeg på 65 av 100 Hedemenn. Neste gang håper jeg dere sprøyter inn enda mer kreativitet og variasjon i spillet deres, Mohjang - og finner tilbake til verdiene selskapet deres er tuftet på. Stick it to the man!