Football. The beautiful game. A sport invented by Brits and perfected by Brazilians.

Fytte grisen, fotball er the shit, mann!

Fotball har vært verdens mest populære sport i sikkert 100 år, og FIFA har vært det mest populære sportsspillet sikkert enda lenger. Grunnene til at fotball er så stort kan være mange, men jeg tror noe av forklaringen ligger i spillets enkelhet. Det krever ikke så mye å lære seg reglene. Da blir terskelen for å bli glad i sporten lavere, og derfor er det mange som får seg favorittlag før de kan gå.

Men hva med de andre? Én ting er jo å ikke være fan av undervannsrugby, det kommer kun opp i samtaler 3-4 ganger i året kanskje, men om man ikke følger med på fotball, da er man mer fucked. For hva skal stakkarene gjøre som ikke kan forskjellen på Roberto Baggio og Veronica Maggio?

Folkens: det er mulig at Nintendo har løsningen til dere.

Det kan være skjelldent man treffer der man skall.

Mario Strikers Battle League, som jeg fra nå av kaller Mario Strikers, er Nintendos tredje forsøk på å lage et fotballaktig spill som skal kunne funke for hele familien, og som du ikke MÅ like fotball for å sette pris på.

Første gang var i 2005 til en konsoll som ble kalt for Gamecube. Da het spillet “Mario Smash Football”, og det ble godt mottatt. Faktisk var det det nest best anmeldte spillet på Gamecube i hele 2005. Det er sjukt. Det solgte helt ok, men vi må ikke glemme at Gamecube aldri ble noen salgssuksess fordi konkurrenten var fuckings PS2, tidenes mestselgende konsoll by far.

Men Nintendo prøvde igjen i 2007 på Wii, og det funka nokså greit der også. Men tydeligvis gikk det ikke så bra at de gadd å lage no mer. Før nå.

Yoshi er helt grønn når det kommer til teknikk. Tok du den? Helt grønn fordi han er en grønn dinosaur, men samtidig har dårlig score på teknikk, hehe.

For nå er det her. Og jeg visste jaggu ikke hva jeg skulle forvente. Ikke har jeg spilt noen av de tidligere spilla, og ikke visste jeg om dette var laget for sånne som meg: barske, testosteronfylte mannemenn som spiser fotballer til frokost. Men vet du hva? Dette er faktisk ganske gøy.

For i Mario Strikers spiller du som de klassiske karakterene fra the mushroom kingdom, og du spiller noe som minner om fotball. Altså at det finnes et par mål og en ball og en bane og så videre. Men i tillegg har du en rekke elementer som dere nok kjenner fra Mario Kart og Smash. Man kan kaste skall på hverandre, bomber, bruker stjerner som gjør deg udødelig og mye mer.

I tillegg får fotballen plass i form av pasninger, høypasninger, gjennombruddspasninger, brasserspark, lobber og charga skudd, der du holder inne en knapp for å skyte superhardt. Og det føles bra.

Aller råest er dog å bruke spesialangrep. For å gjøre det, må man plukke opp en spesialkule som dukker opp på banen, og har man først fått det, er det et kapløp for begge lag der den ene siden, som har tatt på kulen, febrilsk prøver å få et rent skudd, mens de andre vil forhindre det. Om det dog går, så er skuddet bænkers gjennom, og gjør du det perfekt, får du TO mål.

Som så mange andre får også Rosalina et ublidt møte med Waluigis enorme banan.

Så ja, som dere hører, så synes jeg dette er gøy. Særlig etter man har noen kamper under beltet. Tingen er: dette er et nokså dypt spill. Overraskende dypt. Hvis man legger inn nok timer her, så kan man bli dritgod. Vi kommer til å se Esportlag dannes rundt dette, mark my words.

Jeg har nå spilt dette i over åtte timer, og jeg føler fortsatt ikke at reaksjonsevnene mine er gode nok til å ta de mer hardbarka motstanderne. Så hvordan vil det bli for de aller minste? Vil vi få en generasjon barn med røde ringer rundt øynene fordi de har tørket bort så mye tårer fra ansiktet etter de ble most av en 16 år gammel FIFA-legende som bor i Wellington New Zealand? Godt mulig. For det er IKKE lett å bli god.

Jeg kommer likevel til å fortsette å tweake skillsa mine, jeg kommer til å justere på timingen til superskuddene og jeg kommer til å gni det inn i trynet på motstanderen i sofaen ved siden av meg når jeg tar en brasse hen ikke klarer å redde. Såpass gøy er det. Så får Nintendo bare finne seg i at sånn som det er akkurat nå, blir scoren 72 av 100. Men, som brura sa, den kan finne på å vokse. Scoren altså. Scoren kan finne på å vokse. Sa brura. Det funka ikke, pokker ass.

Men spill gjerne spillet!

It’s a me – de beautiful games!