Lost Records: Bloom & Rage (Tape 1)

Andreas Hedemann
26 feb. 2025
PlayStation 5

Nostalgi i fire dimensjoner.

Året er 1995.

Det er fredag, du har nettopp leid Ace Ventura 2 på Videokjelleren og har lommene fylt med Chupa Chups Crazy Dips og Riegel, fordi den var på tilbud. Du sykler så raskt du kan hjem mot Eirik for å høre om han er hjemme. Det kan du ikke vite på forhånd, men du prøver likevel. Gleden er derfor enorm når Torill møter deg i døra, smiler og sier at de andre allerede er nede i kjelleren. Du kan nesten ikke vente med å få av deg skoene dine i gangen til Torill og Jan Magne og jogge ned trappa til kjellerstua, for vegg-til-vegg-teppet til Eirik er så mykt og varmt at det å løpe på det i sokkelesten er noe av det beste du vet.

Se! En tidsmaskin!

Endelig! Endelig kan dere være sammen, fire bestevenner som har helg - og all tid i verden. Sonic Spinball står på på SEGA-en til Eirik, men den går kjapt i svart i takt med jubelen som oppstår når Martin ser at du har Ace Ventura 2 i hånda. Eirik kaster seg rundt og popper filmen i VHS-spilleren, mens du skjenker en blanding av Solo og Cola i glasset ditt. Det er litt irriterende at dere må spole tilbake videoen, men smilene er raskt på plass igjen når Magnus tar på seg solbriller og parodierer Jim Carreys Alrighty Then! med haka frem. 

Dere vet det ikke enda, men at dere kan tulle på denne måten og le bekymringsløst uten at noen engang tenker tanken av å skulle filme det og dele det i en eller annen story eller en Snapgruppe, er dere evig takknemlige for. Alt som skjer i kjelleren til Eirik blir der, og magien av å kunne gjenfortelle det, litt overdrevet, i skolegården på mandag får det til å krible i magen. Livet er på sitt aller beste akkurat her, akkurat nå: Når Eirik trykker play på den altfor store fjernkontrollen.

Make rumpetaske great again.

Lost Records: Bloom & Rage er et spill som fanger 90-tallets frihetsfølelse perfekt, og som gjør at jeg virkelig kjenner at noen ting var bedre før når jeg spiller det. Lost Records: Bloom & Rage (heretter kun omtalt som Bloom & Rage) er en thriller og et mysterie svøpt i nostalgi, fantasi og det å rives mellom å være barn og voksen. 

Vi følger de fire jentene Swann, Nora, Autumn og Kat i den fiktive byen Velvet Cove i Michigan, midt i sommerferien 1995. Vi får være med når de fire jentene møtes, knytter evige vennskapsbånd og lover å aldri forlate hverandre. Men spillet begynner ikke her, tvert imot. Det begynner i nåtid.

Etter hvert som historien skrider frem viser det seg nemlig at det ligger et mørke og lurer over sommerferien 1995. De fire voksne kvinnene i vennegjengen har avtalt å møtes for å nøste opp i hva det var som egentlig skjedde den gangen for 27 år siden, og derfor hopper spillet mellom 1995 og 2022 etter hvert som historien skrider frem. Det viser seg ganske raskt at Bloom & Rage er Stranger Things på 90-tallet.

Lys- og skyggebruken er gjennomgående helt enorm.

Bloom & Rage er laget av Don't Nod Montreal, selskapet som sto bak de originale Life Is Strange-spillene. Det betyr at du også her skal spille en blanding av en visual novel og et eventyrspill, der du kan forme spillet etter dialogvalgene du tar. Du spiller som Swann, det filminteresserte og litt sjenerte mobbeofret, som får sine aller første venner i de tre andre jentene, sommerferien 1995. 

For å nøste opp i hva som skjer og som har skjedd, må du snakke med folk og ta dialogvalg, men i kjernen av gameplayet i Bloom & Rage ligger også det å filme det du opplever med et gammelt videokamera som fanger minner på tape. Swann har nemlig en dokumentarskaper i magen, og hva er vel bedre enn å fange mystiske hendelser gjennom analoge videokameraer? Bare spør Heather, Mike & Josh, som forsøkte å filme The Blair Witch Project.

Det er 12. juli 1995, og 4:3 er all that jazz.

Det er utrolig kult at det du filmer, ved å bruke zoom-funksjon og gyroen i håndkontrollen, faktisk blir videoene du ser på underveis i spillet. Det gjør at de kunstneriske valgene du har tatt hva gjelder utsnitt og motiv, faktisk oppleves viktige. Utover dette er det nok mindre gameplay og færre puzzles i Bloom & Rage enn i Life is Strange 1 og 2. Bloom & Rage oppleves mer som en interaktiv film enn de foregående spillene. Men det gjør ingenting.

For Bloom & Rage er gjennomsyret av en helt utrolig spesifikk vibe, en forståelse for historiefortelling og en måte å fortelle historien på som jeg finner i få andre spill. Dontnod har vist helt siden LiS 1 og 2 at de alltid, uavhengig av hva andre måtte mene, kompromissløst dykker ned i en tematikk uten å la seg stresse av den moderne spillerens behov for serotonininnsprøytning. Det gjør at ja, spillet har ganske lavt  tempo, men også at relasjonene mellom deg som spiller og karakterene du møter blir mer verdifulle og varige, fordi du gradvis lærer dem å kjenne. Du avdekker litt og litt mer av hvem de er og hvilke behov, drømmer og ønsker de har - akkurat som i virkeligheten. 

Lost Records: Bloom & Rage gjør ikke en spesielt god jobb for å gjøre røyking MINDRE kult.

Utseendemessig er Bloom & Rage blendende vakkert og til tider bransjeledende hva gjelder bruk av lys og kameravinkler. Det er helt åpenbart at det enten er filmfolk eller folk som bare har sett ekstremt mye film som har jobbet med spillet. Jeg har tatt typ 5000 screenshots mens jeg har spilt, i og utenfor photo moden.

Og det at de har lagt så mye jobb i dette, er særdeles viktig når en underliggende historielinje i spillet handler om hvorfor det er så viktig for oss mennesker å fange de viktigste hendelsene i livet i bilder og video, fordi vi ønsker at de skal vare for evig. 

When in doubt, hold hands. 

Jeg har snakket en del om Wicked med venner i det siste, om Bechdel-testen og om produksjoner i film og tv med kvinnelige hovedroller. Bloom & Rage består av en cast med fire kvinnelige karakterer, som har ulike kroppsfasonger og hudfarge, ren og uren hud, ulik bakgrunn og ulike legninger. Derfor kommer garantert dette spillet også til å bli kritisert av woke-brigaden, og det er det absolutt null grunn til.

Hvis du lar deg forstyrre av disse elementene, tenker jeg at det både kan være viktig og nyttig å reflektere litt rundt hva som er grunnen til at du kjenner på de tingene. Bloom & Rage gjør nemlig ingenting annet enn å fortelle en dypt engasjerende og sjukt spennende historie som jeg dør etter å komme til bunns i, gjennom øynene på fire helt vanlige mennesker. Verken mer eller mindre.

♥‿♥

Bloom & Rage har noen tekniske hickups og bugs. To ganger i løpet av min gjennomspilling sto jeg fast og måtte restarte forrige checkpoint fordi jeg hadde softlocket spillet ved å starte en dialoglinje oppå en annen - og dermed ikke kunne ta valg som fikk meg til å komme videre. Andre ganger hørtes lyden fra replikker plutselig ut som om jeg var inni en boks selv om jeg sto og snakket ansikt til ansikt med et annet menneske, og titt og ofte sliter spillet med å laste inn teksturer på klærne til Autumn, når vi går fra 1995 til 2022.

Jeg opplever også at noen av de dramaturgiske valgene er litt umotiverte, og at de derfor i blant krever unødvendig mye av spilleren. Da mener jeg ikke på den gode tolkningsmåten, der du må stoppe opp og analysere hvorfor spillskaperne gjør som de gjør, men mer på den: «Ah, ok - dette må jeg bare overse for å fortsette å kose meg»-måten.

Husker du denne sommerferien? Det gjør jeg.

Jeg trekker også litt for disse tingene, men ikke så voldsomt mye. For det mest utrolige av alt ved Bloom & Rage for meg personlig, er at spillet klarer å vekke dobbel nostalgi. Både til 1995, ved å minne meg om alt som var bra den gangen og til 2015, da Life is Strange 1 kom. Jeg sitter parallelt og kjenner på rørende barndomsminner fra 90-tallet og ti år gamle kjærlighetsminner fra da jeg spilte Life is Strange 1 sammen med Camilla, og det gjør meg varm om hjertet i flere dimensjoner. 

Når Beach House, et band som var ekstremt viktig for meg i 2010 på toppen av det hele plutselig akkompagnerer en av de viktigste scenene i spillet, er det bare å erkjenne at del 1 av Bloom & Rage er et spill som i all sin enkelhet har fanget den popkulturelle essensen av hele livet mitt i 6-7 timers spilletid.

Og det er nok en enorm fjær i hatten til et spillstudio som tydeligvis ikke klarer å mislykkes med sine interaktive historier. 

Finn noen som ser på deg som Swann med nyfunnet selvtillit.

Nå håper jeg bare at det går grisekjapt fra vinterferien til påskeferien, for jeg kan nesten ikke vente på å få oppleve avslutningen på Swann, Nora, Autumn og Kats historier.

Del to av Bloom & Rage, og forhåpentligvis svar på alle spørsmålene, kommer 15. april. 

Poengsum

87/100

hedemenn