De som har hørt på Nerdelandslaget en stund vet at jeg er veldig glad i plattformspill, og også hva som skal til for at jeg syns et plattformspill er verdt å spille. Det handler om kreativt overskudd, utfordrende nivåer, høy grad av mestringsfølelse, humor og ikke minst den deilige, deilige flyten. I korte trekk handler plattformspillsjangeren for meg først og fremst om et kompromissløst og beinhardt fokus på gameplay.

Jeg stiller selv knallharde krav til spill i plattformsjangeren. Det kan ha noe å gjøre med at Nintendo perfeksjonerte plattformspillsjangeren allerede i 1988, året jeg ble født, med Super Mario 3. Spillselskapene har med andre ord hatt 35 år på seg til å utforske og eksperimentere med sjangeren - og skal med andre ord ha kommet frem til en oppskrift som er så bra nå, at de aller fleste plattformspill bør kunne få 60 av 100 i score, nesten uansett. I min bok er det nemlig ikke noen vits i å forandre det grunnleggende, det som gjør at plattformsjangeren funker. Det som var der allerede for 35 år siden.

And IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII! Will always love foooooooooood!

For de som ikke kjenner Kirby-serien fra før, er altså den unike vrien på plattformsjangeren her at du kan spise fiender, svelge dem og arve deres evner. Spiser du en mechafiende kan du selv bli til en OP mecha-Kirby som flyr rundt, spiser du en cowboy blir det umiddelbart pisketid som om det var Fastelavn.

Kirbys Return To Dream Land Deluxe er en remake av det bejublede spillet som kom ut på Wii i 2011, som i min bok er et av de aller beste 2D-plattformspillene i Kirby-franchisen. Jeg hadde derfor mange spørsmål knyttet til denne nyutgivelsen: Svarer det nye innholdet til forventningene? Har utviklerne oppdatert kontrollene til 2023-standard? Er denne utgivelsen egentlig nødvendig? Heldigvis er svaret et rungende ja på alle spørsmålene.

Kirbys Return To Dream Land Deluxe er nemlig en sjarmbombe av dimensjoner, som gir og gir, og gir enda litt mer - og som når du tror har sluttet å gi, gir deg enda litt til. Det virker som om spillskaperne hos HAL Laboratories har smilt gjennom hele utviklingsprosessen, og sagt ja takk til alle ideer som har kommet opp i ballrommet.

Det er umulig å ikke smile når du knuser fiender som en snømannforkledd bowlingball.

Det er en hovedhistorie her, der du i beste plattformstil jobber deg gjennom ulike overworlds, som består av verdener der du skal fra A til B, og helst finne et visst antall collectibles på veien. I Rayman Legends er det lums, i Kirbys Return To Dream Land Deluxe er det tannhjul. Når du finner x antall av disse låser du opp ekstra utfordringer, flere baner, minispill du kan spille med venner og masse, masse mer. Spillet har rett og slett veldig mye innhold å glede seg over, og byr i tillegg på en helt ny dimensjon av lek og kombinering av evner når du spiller sammen med én eller flere andre.

Jeg vil ikke fortelle hvor mange verdener du skal surfe, fryse, piske, suge, sandblåse, brenne, tornadoe, sove (!), svømme, fly og bli usynlig i gjennom spillets hovedhistorie - det er en spoiler. Men jeg overdriver ikke når jeg sier at det kreative overskuddet i både verdensbyggingen og Kirbys evner peaker i Kirbys Return To Dream Land Deluxe. Her har du som Kirby T R E T T I ulike evner å velge mellom gjennom spillet, som lar deg knuse fiender og surfe gjennom banene på så mange ulike måter at gjenspillbarheten er til å ta og føle på.

Gjett én gang hvilken annen spillserie HAL lager for Nintendo. Hint: Det rimer på Flash Joe's.

Kjernemekanikken i Kirbyspillene, det at du kan fly (men at dette går saktere enn å løpe) og at du må stoppe opp for å suge til deg og svelge fiender, gjør at det halter litt i blant med den mye omtalte flyten. Heldigvis gjør det meg veldig lite her - spillet er bygget rundt disse mekanikkene, og straks du lærer deg å jobbe med dem i stedet for mot dem, bidrar de nevnte mekanikkene til en slags helt unik plattformflyt. Kall det gjerne Kirbyflyten.

Musikken og lydbildet er fantastisk, animasjonsstilen er deilig leken, fargerik og umulig å ikke kose seg med, gameplayet er supersolid og innholdet er i all hovedsak fantastisk bra enten du er ni eller nitti, og enten du spiller alene, med venner eller med familien. Så hvorfor får ikke Kirbys Return To Dream Land Deluxe toppkarakter av meg?

Fordi det dessverre er altfor lett.

Sopp en HAL!

Da jeg kom til hovedhistoriens siste Overworld hadde jeg ikke dødd en eneste gang, og hadde 35 ekstraliv. Der gikk vanskelighetsgraden heldigvis betraktelig opp, og jeg måtte sette meg ytterst i sofaen og prøve igjen både tre og fire ganger flere steder. Akkurat som det skal være i et godt plattformspill!

Noen foretrekker 2D-Metroid som Metroid Dredd, andre foretrekker 3D-Metroid som Metroid Prime. Med andre ord, dersom du synes at Kirby and The Forgotten Land var et langt steg i riktig retning for serien, føles kanskje Kirbys Return To Dream Land Deluxe som et tilbakeskritt. Det gjør det ikke for meg! Det føles som en supersolid, deilig koseklump i 2D som det er umulig å ikke smile av, et godt kjøp for alle som er glade i plattformspill og for meg: det beste 2D Kirbyspillet jeg har spilt.

Alle kjenner følelsen av å bli etterlatt med Cutter fordi Kjetil stjal bandanaen. Damn you, Kjetil.

Kirbys Return To Dream Land Deluxe får 88 av 100 Hedemenn, og er det perfekte stedet å starte dersom du ikke kjenner til serien og er nysgjerrig på hva verdens kuleste rosa blidfis har å by på.