Jeg vet ikke om det handler om for lite erfaring, for lite talent, for lite tid eller en kombinasjon av alle tre, men Luminous Productions, selskapet som står bak action-eventyrspillet Forspoken har rett og slett ikke klart å lage et spill som er verdt å spille.

Forspoken er studioets første spill, og resultatet er et kjedelig, frustrerende og masete eventyr som koster 800 kroner og tar ti timer å lide seg gjennom.

Langt der nede.. Ligger all den gode historien vi ikke tok med i spillet...

Forspoken forteller en historie vi dessverre har sett så mange ganger før i ulike varianter. Frey, en småkriminiell ung New Yorker blir mot sin vilje transportert gjennom en portal til Athia, et magisk land. Alt er ikke som det burde være i Athia, og Frey er den uventede helten som med magiske krefter må rydde opp for å kunne finne veien hjem. Hørt det før?

Jeg syns nesten det er vanskelig å si hvor jeg skal begynne med denne anmeldelsen, for det er så mange grunnleggende ting vi forventer av et spill i 2023 som Forspoken bare ikke… får til. Hvis du eksempelvis spiller spillet med undertekst, har lest ferdig tekstboksen og trykker x for å komme videre i en dialog, så stopper hele spillet opp i noen frames og “hakker” seg videre til neste punkt i dialogen.

Og den generelle timingen er, i mangel av bedre ord, grusom. All timingen i hele spillet er fullstendig off. Replikkene leveres unaturlig opp mot hverandre, pausene mellom cutscenes og gameplay er absurd lange og pacingen er absolutt all over the place gjennom den uvanlig grunne og forutsigbare historien, som jeg visste hvordan kom til å være etter én time, og som aldri overrasket meg siden.

Og vi spiller: "Den Lengste Reisen" fra 1999 eller "Forspoken" fra 2023? 

Jeg kunne tatt tak i en hel haug med ting som ikke fungerer i Forspoken, men det mest interessante er hvor mye jeg setter pris på andre, polerte spillopplevelser når jeg spiller spillet. Som nevnt er det helt grunnleggende ting jeg får lov til i andre spill i samme sjanger som jeg ikke får lov til her. Når spillet vil at du skal oppleve noe ekstraordinært får du for eksempel plutselig ikke lov til å løpe. Uten at det gir mening. Da må du gå, i sirupsfart, gjennom kjedelige, pregløse områder.

Apropos pregløse områder: hva med utseendet? Hovedpersonen Frey er det lagt mye kjærlighet i at skal se levende og ekte ut, og det fungerer bra, men da er det desto tristere at alt annet i Forspoken ser ut som et generisk Call of Duty-spill på PlayStation 3. Menyene, animasjonene, ikonene, overgangene mellom kapitler, kameraføringene, de stive og rare bevegelsene, snikingen.. Det er som å bli transportert ti til tjue år tilbake i tid.

Vi aksepterte dette uten problemer på PlayStation 3, fordi teknologien ikke var bedre, men nå holder det rett og slett ikke lenger. Jeg overdriver ikke når jeg sier at flere aspekter av spillet føles som Assassins Creed 1.

Jeg var kritisk til NPC-ene i Cyberpunk 2077, og det angrer jeg på når jeg spiller Forspoken. Her går de uten stans inn i vegger og gjerder eller står som saltstøtter når jeg står på stedet hvil og løper i full sprint inn i dem. Uten å bli merkbart sliten.

Her i blomsterengen.. Ligger den villedende markedsføringen av det gråbrune spillet vårt..

Det eneste som får godkjent i Forspoken er gameplayet, de gangene du får lov til å faktisk spille spillet. Combatsystemet er gjennomarbeidet og dypt, og det er gøy å mestre de ulike delene av det mot fiender som til tider også er imponerende. Noen bosskamper er faktisk virkelig utfordrende, der du i beste FromSoft-stil må lese angrepsmønstre, dodge, rolle og dodgerolle og variere mellom nær- og fjernangrep for å til slutt gå seirende ut av duellene - men det er trist at det er så langt mellom dem. Jeg ser andre skryte av at combat-gameplayet tar seg opp mot slutten, og jeg er til en viss grad enig i det. I retrospekt er det er mulig jeg hadde på for enkel vanskelighetsgrad (jeg spilte på “default”) men mot slutten ville jeg bare gjennom, så jeg kunne slutte å spille Forspoken, slette det fra harddisken og skrive denne anmeldelsen.

Det virker for meg som om Luminous har lagt all sjela si ned i selve combatsystemet og, deretter forsøkt å sy et spill rundt det. Det kan fungere i spill der historien ikke er viktig, eller der verdensbyggingen og stemningen gir spillet en underfortalt historie, som i Demon´s Souls, men i et spill som forsøker å spille på de emosjonelle strengene i like stor grad som God of War: Ragnarök er det rett og slett pinlig å se hvor elendig manuset er, hvor utrolig lite jeg bryr meg om noen av karakterene i spillet og hvor flau jeg blir når hovedpersonen Frey kaller noen asshole for ni hundrede gang.

Det kan hende dette fornærmer noen, men jeg er altså så pisslei av den måten å skrive dialog på som det har gått inflasjon i i Hollywood. Der hovedpersonen skal påpeke med overrasket mine på en metamåte hvor rå vedkommende plutselig har blitt? Her er et eksempel fra Forspoken: “I just moved shit with my freaking mind! Yeah okay, that is something I do now”. Det var gøy i de første MCU-filmene, men nå må det holde. Hver gang Frey sier: “I think we just leveled up!” har jeg lyst til å skru av.

Jack Bauer-angrepet er det mest effektive i Forspoken.

Dette er rett og slett det første triple A-spillet jeg har spilt der jeg desperat forsøker å komme meg gjennom hovedhistorien og er helt fullstendig uinteressert i å lete etter kister, følge sidequests eller utforske hva verdenen har å by på. Når jeg først forsøker å utforske, fylles skjermen rett som det er av en melding der det står “You have strayed too far from your destination. Returning you to the starting point…”, før jeg blir tvunget tilbake på reisen spillet ønsker jeg skal ta.

Jeg høres kanskje unødvendig sint ut i denne anmeldelsen, men jeg blir sint når spillopplevelser kaster bort tiden vår - som er det mest dyrebare vi har. Det er et hån mot spillere at Forspoken koster 700 kroner. Jeg kan til nøds gå med på at det er verdt en hundrelapp dersom det i fremtiden finnes en modus som kutter alt av cutscenes, dialog og historie, og bare lar deg spille gjennom bosskamper og slåssing mot fiender fra start til slutt.

Resten er nemlig veldig, veldig kjedelig.

Forspoken får 35/100 Hedemenn, og er det svakeste AAA-spillet jeg har spilt siden Anthem.