En eller annen gang i løpet av ditt liv som spiller, har du sikkert kjent på det samme som jeg har gjort den siste tiden. Spill blir større og større, og vanskeligere og vanskeligere å fullføre. På bordet midt i det rommet hjemme der jeg spiller konsollspill, ligger det nå fire påbegynte, fantastiske spillopplevelser, som til sammen tar nærmere 200 timer å fullføre. Det føles overveldende.

Derfor var det så deilig da det dumpet inn en anmelderkode i innboksen til spillet Europa, et spill som ble beskrevet som et Studio Ghibli-inspirert passionprosjekt påbegynt allerede i 2017 fra Helder Pinto, en av utviklerne bak Overwatch og Diablo 3. Et lite spill som kan fullføres på 3-4 timer, der du løser puzzles og flyr rundt i Journey-stil. Jeg fikk stjerner i øynene, trengte ikke lese mer, og satte meg ned med Switchen. Tre timer senere hadde jeg fullført reisen, og der satt jeg - med et smil om munnen og en god følelse i magen.

Everybody's gone surfin! Surfin' U.S.A... Nei, Europa var det. Surfin' Europa.

Europa handler om… Europa - Jupiters største måne. En måne i verdensrommet der vi i dag spekulerer i at det finnes vann. I virkeligheten vi her blir presentert har menneskeheten befolket Europa og terraformet den til en levelig planet for oss, før et spoilerfritt beskrevet “fenomen” har gjort at utviklingen er…. Hvordan skal jeg si dette uten å spoile.. Satt på pause. 

Du spiller som Zee, en liten og helt spesiell gutt som må forsere Europas kriker og kroker, løse puzzles for å finne veien frem mot målet og forme både Europa og menneskehetens fremtid. På veien blir du presentert for tankefulle og tidsriktige temaer som klima- og teknologiutfordringer, territoriekonflikt og filosofiske spørsmål om menneskets egenverdi. En varm, god og viktig fortellerstemme geleider deg gjennom historien samtidig som du løser puzzles, et fortellergrep jeg setter stor pris på. Det å kunne fortsette reisen parallelt med at historien blir fortalt, bidrar til god flyt og pacing. 

There is no spoon.

Europa låner TUNGT, på grensen til stjeler direkte, fra to magiske spillopplevelser: Journey og Breath of The Wild. Du som spiller leter etter krystaller på vegne av Zee som fyller opp en ryggsekktank, en tank som gir han evnen til å fly, flyte og hoppe høyere - på samme måten som at skjerfet til karakteren din blir lenger i Journey. Disse evnene gjør at du kan bevege deg mer sømløst gjennom landskapene, og løse puzzlene enklere på vei mot det endelige målet i det fjerne. Der målet var toppen av et fjell i Journey, er målet her like tydelig i horisonten. 

Og ja, selv om det er noen puzzles her, så er de ikke spesielt utfordrende. Det er heller ikke poenget. Jeg opplever at poenget med å spille Europa er å komme inn i en slags flow / zen-state, der du kan kose deg med omgivelsene, fargene og flyten av å fly fra sjekkpunkt til sjekkpunkt uten å være innom bakken, mens du unngår laserstråler fra ancients snytt ut av nesa på Breath of The Wild, og plukker opp ting du trenger for å komme deg videre. 

Fly, ja fly avsted. Har du lyst kan du bli med!

Denne flytfølelsen får spillet til ca 7 av 10 ganger, når det ikke tar meg ut av opplevelsen på grunn av litt clunky og upolerte indiekontrollere, en god slump med performanceproblemer som frame drops, litt ulekker grafikk og teksturer som går inn i hverandre - og et par hardkræsj tilbake til hovedmenyen på Switchen på vei mot mål. 

Likevel er Europa en herlig spillopplevelse, som først og fremst er laget for spillere som allerede er fans av denne sjangeren. Og da mener jeg spillere som liker nevnte Journey, Abzu, Flow, Flower, Sky, Gris eller Rain. Altså spill som først og fremst handler om utforsking og flyt, og som presenterer deg for et fargerikt univers du har lyst til å bruke noen timer i - uten noe særlig tekst eller replikker. Kjenner du deg igjen i denne beskrivelsen, bør du absolutt plukke opp Europa.

(◕‿◕✿) (◠﹏◠✿)

Europa rekrutterer ikke nye spillere inn i sjangeren på samme måten som Journey gjorde det en gang i tiden, men herlighet - det kan vi heller ikke kreve. 

Det å kunne få lov til å ta en pause fra livet, puste litt og drømme om en fremtid der det kanskje gikk bra med oss mennesker, på en frodig måne et sted langt, langt ute i verdensrommet.. Det er en god følelse. 

Det er en såpass god følelse at Europa får 73 av 100 Hedemenn.