Et mysterie, en katt, science fiction, en gjeng uvanlige mistenkte, en tid der alt var pakket inn i noirens mystikk… Det er litt av en gavepakke utviklerne i beyondthosehills lover når de lanserer Cat Detective Albert Wilde, og det høres jo ut som min kopp med te. Eller glass med whisky og kubanske sigar. Eller laksesmak på Dreamies-biten...?

Nei, ellers takk. 

Anmelderne på Steam (der majoriteten i skrivende stund har mottatt spillet gratis, red. anm.) hyller humoren, stemmeskuespillet og handlingen. Men ta det med ro, kjære leser: Min stemme er ikke kjøpt og betalt. Enn så lenge har heller ingen prøvd, så foreløpig får dere min ærlige mening. 

Ser ut som om du har MALT deg inn i et hjørne, Albert.

Cat Detective Albert Wilde er et pek-og-klikk spill, der du skal løse et mystisk mysterie, i kraft av å være en privatetterforsker. I denne verdenen du spiller i, er alt svart-hvitt, i ekte noir-stil. I denne verdenen er det også helt vanlig at man har dyrehode, går på to ben, og oppfører seg i stor grad som et menneske.

Det ser ganske så sløvt ut grafisk, karakterene minner mest om et Snapchatfilter som hadde sin storhetstid for lenge siden. Å sende hele spillet gjennom «noirmaskinen», som legger på effekten av gammel film og pianomusikk i bakgrunnen gjør en hederlig jobb med å sminke grisen. 

Denne schizofrene stilforvirringen funker ikke. Beklager. Det ser bare billig ut.

Stemmeskuespillet er fraværende utover monologene til vår protagonist. Det er den klassiske mørke detektivstemmen, og det funker jo fint det. Alle andre karakterer er dubbet av sin respektive dyrelyd, på repeat. Du kan jo tenke deg at det blir litt slitsomt å snakke med rådyret, flodhesten, sauen.. men man får i det minste svaret på hva «the fox says». 

Men hva med gameplayet, Ida, er det ikke et spennende mysterium som får selv den klokeste hjerne til å vri seg i smerte? 

Nei. 

What did the cat say when he lost all his money? I'm paw!

Dette spillet krever minimalt av deg som spiller. Du trenger knapt å kunne lese for å komme deg gjennom dette, tross at spillet minner mer om en grafisk novelle enn noe annet. Det eneste i denne verdenen som ikke er svart-hvitt, er interessepunkter. Disse gule prikkene kan man umulig overse, da de også synes igjennom alt annet. Som for eksempel vegger, asfalt, et fjell eller en skog. 

Jeg ljuger hvis jeg sier at det ikke er mer gameplay enn dette. Det er faktisk to sekvenser i spillet som lar deg gjøre noe annet enn å bare snakke med folk.

Dette er den beste vitsen i spillet. 

Som et lite lysglimt i min opplevelse av dette spillet vil jeg trekke frem at det er noen deler av historien som er litt spennende. Disse delene velger dog ikke spillutviklerne å bruke så mye tid på, de er mer opptatt av å plante noen forsøk på humor som like godt kunne vært skrevet av AI. 

Jeg tar høyde for at jeg kanskje ikke forstår sjangeren dette spillet er satt i, eller at jeg er en surpølse av natur og derfor slakter spill over en lav sko, men dette er min subjektive mening om denne spillopplevelsen. Det er et konsept her som kunne innfridd, og man leker med spennende temaer, men spillet er for meg i all hovedsak kjedelig og repetitivt. 

Cat Detective Albert Wilde får derfor 20/100 sort-hvite epler av meg.