Call of Duty: Black Ops 6 (Campaign)
Andreas Hedemann
30 okt. 2024PlayStation 5
2024, ass. Overraskelsesåret.
Da vi oppsummerte spillåret 2023 i Nerdelandslaget, så vi tilbake på et av tidenes aller beste spillår, med sjangerdefinerende spill både i øst og vest. Vi var derfor forsiktig optimistiske til 2024, og kalte det på forhånd et helt nødvendig pauseår for spillindustrien. Året der spillskaperne fullt fortjent skulle få jobbe i fred. Året der vi først og fremst skulle spille oss opp på de store opplevelsene fra 2023.
Så kom Balatro. Animal Well. Astro Bot, Metaphor, Thank Goodness You're Here og Star Wars Outlaws. Og plutselig ble vi tvunget til å døpe om 2024. Hvileåret 2024 hadde blitt til overraskelsesåret 2024.
Og derfor er det selvfølgelig helt på sin plass at fakkings Call of Duty, ut av ingenting, sparker opp spilldøra med Black Ops 6, skrur temperaturen til 212 Fahrenheit og leverer en av de aller beste FPS-campaignene som er laget.
Noensinne.
Det stemmer - du får faktisk behov for å stoppe i trappeoppganger og ta screenshots av BO6.
Åjajaja, jeg er like sjokkert som deg. For jeg forventa det virkelig ikke i det hele tatt. For bare ett år siden slakta Stian Modern Warfare 3-kampanjen her i Nerdelandslaget, og det var det jeg hadde i bakhodet, da jeg fyra opp Black Ops 6-kampanjen på min PS5.
Umiddelbart ble jeg plassert i skoene til den stumme CIA-agenten William “Case” Calderon. Året er 1991, og Gulfkrigen raser i Irak og Kuwait. Ting går som de skal for CIA og Case, inntil en twist avslører at det ikke bare er et dobbeltspill i spill, her har deep state litt av hvert å svare for. Shit hits the fan, og før du vet ordet av det står du midt i en jakt på hemmelige bioteknologiske våpen, forrædere og korrupte statansatte. Denne eminente katt og mus-jakten leder du og din brokete forsamling av hemmelige helter fra et Agatha Cristie-aktig mansion snytt ut av nesa på Skyfall.
Hva tror du? Er pilotbrillemannen slem eller snill?
Dessverre har ikke historien den beste åpningen, og det sier jeg fordi den på ingen som helst måte er representativ for resten av spillopplevelsen. Der det humper i gang i et slags terningkast 4-tempo, som virker lovende, tar det fullstendig av etter hvert.
For før du vet ordet av det har historien tatt deg fra Saddam Husseins overflodsbaserte bunkere til sjokkerende tvister som får deg til å dobbeltsjekke at det faktisk er et Call of Duty-spill du spiller. For dette er gøy. Det er gøygøy!
Bakteppet for konflikten i BO6 er fylt med kjente fjes.
Black Ops 6 er fortsatt et skytespill, selvfølgelig er det det. Det betyr at du må pløye deg gjennom slemminger, søke dekning, flanke og være flink til å sikte og skyte på folk og fe. Men Black Ops 6 er så mye mer enn det også.
Vi har skreket etter variasjon - her får vi det. Dette er Mission Impossible, James Bond og Hitman i ett og samme spill. Og jaggu - bare en halvtime etter å ha skrevet dette i notatene mine, så ble Black Ops 6 til Resident Evil 2 også. Sistnevnte referanse er så tydelig at det er helt nødt til å være en homage. Når man på toppen av det til tider får noe som minner om Control i nivådesignet, er det åpenbart at Activison og Microsoft denne gangen har vært modige og gitt Treyarch og Raven Software frie tøyler som utviklerteam. 2024, ass. Overraskelsesåret!
BO6 tør å være skikkelig, skikkelig rart og utfordre spilleren. Det er kjempebra.
I tillegg til de mer lineære oppdragene, vender spillet stadig tilbake til denne Skyfall-aktige basen jeg har nevnt et par ganger. Penger du finner underveis i kampanjen, ved å løse puzzles som åpner safer eller knuse deg gjennom valgfrie eliteminibosser, bruker du i denne basen. Du kan oppgradere våpenlagre, treningsfasiliteter og rasjonslagre, som igjen gir deg muligheten til å bli sterkere, raskere, fetere og enda mer dødelig. Dette fungerer helt på samme måten som arbeidsbenkene i The Last of Us - og er et velkomment insentiv for å utforske nivåene du spiller etter ressurser.
Å bli bedre, sterkere og kulere underveis i historien er noe av det som gjør BO6 til et gøyalt SPILL.
Black Ops 6 bobler over av overskudd, fra et team som åpenbart har hatt svært godt av å få tre år til å utvikle spillet. Den stramme og svært gode regien går ikke på bekostning av å tørre og leke seg, og implementere ideer som utfordrer den tradisjonelle CoD-oppskriften uten at spillet fjerner seg fra den velfungerende formelen. Med andre ord vil både nye og gamle spillere kunne kose seg med denne actionpakkede popkornopplevelsen av et skytespill. For ja, det er popkorn - men det er popkorn på sitt beste.
Jeg føler jeg har spilt meg gjennom minst tre James Bond-, Ocean's Eleven- eller Mission Impossible-filmer nå, og det er så deilig. Lyddesignet i surroundheadsetet mitt var eminent gjennom hele opplevelsen og holdt meg på enden av sofaen hele veien gjennom de åtte timene jeg brukte på historiedelen. Dersom du leter etter alle collectibles og lar deg distrahere av sidespor, har du lett over ti timers spilletid, og det er altså i et spill som den klare majoriteten av spillerne ønsker å spille for flerspillerdelen.
Det er stas at man nesten alltid både kan stealthe og brawle seg gjennom oppdrag.
Det er et par ting å trekke for her. Når spillet ønsker å legge seg så tett opp til virkelighetsnær grafikk, er det litt synd at karakteranimasjonene, ansiktsanimasjonene og grafikken ikke holder 2024-nivå. Noen av menneskene man møter går det rett og slett ikke an å tro på at er ekte mennesker. Det ødelegger ikke nevneverdig for meg, altså. Det er bare at det ikke er perfekt, liksom. Det er ikke The Last of Us.
Jeg skulle også ønske meg en litt bedre oversikt over styrkene og svakhetene til de ulike våpnene, som ga meg bedre grunnlag for å velge det ene over det andre i kampens hete.
Ikke lat som om det ikke er litt gåsehud å få være med på Bill Clintons vei fra guvernør til president.
Men herregud, dette er småplukk. Kampanjedelen av Call of Duty: Black Ops 6 har nemlig blitt noe så sjeldent som en moderne klassiker i FPS-sjangeren. Vi snakker til tider nivåer på høyde med Titanfall 2 her, rent kvalitetsmessig. Historiedelen av Black Ops 6 er så gøy, så inspirerende, så engasjerende og så fylt med overskudd at du bare kommer til å bli mer og mer nysgjerrig på hva spillet finner på i neste oppdrag. Det er rett og slett ganske vanskelig å legge fra seg.
Black Ops 6 kom som en så stor overraskelse at jeg etter et par timer med spilling var helt nødt til å sjekke noen andre anmeldelser for å finne ut om jeg hadde mista det helt, og plutselig hadde blitt altfor positivt innstilt til dataspill. Men det hadde jeg ikke - for spillmenigheten er enig: Black Ops 6 er helt fantastisk. Hvis ikke det er dette som får deg til å kjøpe en XBOX med Game Pass, så er det ingenting som gjør det. Call of Duty: Black Ops 6 får 90 av 100 Hedemenn, og for første gang i mitt liv gleder jeg meg helt sjukt til å begynne på flerspilleropplevelsen av et Call of Duty-spill.