Hei, folkens! Er noen klare for Norges første anmeldelse av Black Myth: Wukong?!

Neida, denne tok lenger tid enn planlagt og burde vært ute for to uker siden, men grunnen til at den kommer nå er delvis på grunn av spillet og dets vanskelighetsgrad.

This is fine :-)

For folkens, dette er et souls-AKTIG spill – ikke et soulsLIKE – men det henter utvilsomt mye inspirasjon fra de vanskelige FromSoft-spillene, og det er noe de fleste bør være klar over når de går inn i dette.

For dette betyr at opplevelsen her vil farges veldig av hva det er DU liker med soulsspill, og hvor mange referanser du har fra FromSoft-spillene. Noen av dem er jo lineære, andre legger mest vekt på bosser, mens noen handler om utforsking.

Og den eneste referansen jeg egentlig har, det eneste FromSoft-spillet jeg har spilt, er Elden Ring. Et av tidenes beste spill. Et spill jeg elsker. Og Wukong er ikke Elden Ring. Hadde jeg derimot hatt Bloodborne som favoritt, ville kanskje dette vært mer opp min gate.

Men first things first.

Ah, den klassiske flammestaven fra Kinesisk mytologi! Det markerer dragens år! 

I Black Myth Wukong spiller du en Ape som går i fotsporene til en enda mer legendarisk ape-gud, og plukker opp ting og skills som apeguden før deg hadde. Du møter noen bad guys på veien, levler litt opp, og så møter du en boss.

Og det er mer eller mindre gameplay-loopen. Tre minutter traske langs en sti, wham bam thank you mam, drepe enkle små fiender, og vipps så er en ny boss der for å gjøre livet ditt til et lite helvete.

Og for meg som er veldig glad i utforsking, er det litt skuffende at disse mellompartiene mellom bosser er så korte. Jeg skulle ønske at det var en mer åpen verden og at det ikke var usynlige vegger OVERalt. For virkelig, det er det stikk motsatte av Elden Ring på dette området. I Elden Ring tenkte jeg ofte “hehe, nei, det kan umulig gå an å gå dit, så det prøver jeg ikke på en gang. Eller, det kan jo ikke skade, å HERREGUD man kan gå hit også!”, mens i Wukong er det mer “Skal vi se, der har vi noe man uten tvil kan hoppe over, skal vi se, skal bare utforske denne helt åpenbare stien å HERREGUD der var det ikke mulig å gå, ja ja, får følge stien likevel”.

Så for meg, trekker dette ned.

Hva er poenget med en verden som dette om man bare såvidt er i den mellom hver boss?

Men så var det andre del av gameplay-loopen, da. Bossene. Hoooo Weeee, der snakker vi! Å heisann! Dette kunne dere, ja! Bossene er helt fantastiske, med unike moves, utseender, skills, og de er oppfinnsomme som bare det. Her er de oppe og nikker på FromSoft-nivå. 

Bossene i spillet er hele spillets eksistensgrunnlag, og med god grunn. De er kjempevanskelige, og du kommer til å dø MANGE ganger før du knekker koden for hva du må gjøre. Det betyr bøtter med frustrasjon, men også den mestringsfølelsen som er verdt så uendelig mye.

For min del ble det for vanskelig, jeg klarte ikke de siste bossene i spillet og måtte se dem på YouTube for å få med meg slutten, men dette er min feil, ikke spillets. For jeg er egentlig ikke en boss-fyr, men likevel kan jeg se at for folk som digger bossfights så er dette spillet den hellige gral.

Det er så mange av dem, og de er så fete. 

Jinchi er fornøyd etter å ha tatt hjem førsteprisen på årets Porcupine Cosplay Convention.

Grafikken er fin, og jeg ser veldig mange hause den opp i skyene. Selv er jeg ikke helt overbevist, dessverre. Teksturene synes jeg ser litt billige ut, fargene er til tider for blasse for min smak, men animasjonene er pur klasse. 10 av 10. Frameraten er et problem, dog, selv i performance mode er den ofte nedi 30 fps, noe som er leit i et spill som handler om reaksjonsevne og timing.

Jeg synes også omgivelsene ser i overkant klipp og lim ut, men i og med at dette ikke er et utforskingsspill, men et kose seg med masse sjuke bosser-spill, så er ikke det så farlig.

Black Myth: Wukong? More like Black Myth: Wolf-deng, am I right??

Jeg merker jeg kunne snakket om dette spillet ganske lenge, men siden jeg egentlig innså at dette kanskje ikke var noe for meg, så er det nok best at jeg runder av. For her må jeg rett og slett bruke objektivitet for alt det er verdt og innse at her er det masse kvaliteter som vil være magiske for veldig mange der ute.

Så folkens, hvis du liker vanskelige spill, hvis du synes bossene i Souls-spill er det gøyeste med souls-spill, og du vil oppleve mestringsfølelse etter uendelig mye frustrasjon, så er dette spillet perfekt for deg. Dette er sabla godt håndverk, og disse folka kan virkelig animere.