Jeg ante ikke hva som ventet meg da jeg satte meg ned med Slay The Spire en eller annen gang i 2019, etter at vi fikk innsendt spillet som tips i spalten “Spillklubben” i Nerdelandslaget. Jeg hadde spilt Hearthstone i mange år allerede, men det var egentlig den eneste erfaringen jeg hadde med deckbuildere. 

Det å bruke kort og å bygge deck som en mekanikk i roguelike-sjangeren, der man skulle gjennomføre runs, og modifisere sin egen kortstokk til spillestilen underveis - ved å plukke opp bonuser, kjøpe og selge kort og knuse bosser, var helt nytt for meg. 

Og herregud, så pladask jeg falt. Slay The Spire spilte seg inn i hjertet mitt fortere enn jeg rakk å google meg frem til at det var 18.4 quintillioner ulike autogenererte levels i spillet, og er fortsatt et spill jeg spiller jevnlig. Det var derfor jeg med stor iver og glede tok fatt på nok et lyttertips, da denne meldingen ramlet ned i innboksen min den 19. Februar:

For deg som er glad i Deckbuilders! Jeg har anbefalt dette et par ganger på Discorden i Demo-format, men hele spillet har release i morgen. Sjekk det ut!

Som sagt, så gjort. Og hjelpe meg, for en anbefaling. HJELPE MEG, for et spill. 

Det kan være ulogisk å gå for to par i stedet for straight, men: jokerne bestemmer.

Balatro er et indiespill laget av LocalThunk. Det høres ut som et spillselskap, men i realiteten er det bare én Canadisk fyr, som sitter i landet langt mot nord og øser ut genialitet fra sin nydelige hjerne. I Balatro spiller du først og fremst en nedstrippet versjon av poker - som for uinnvidde har mer eller mindre de samme reglene som Yatzy. Det handler altså om å få to par, tre like, flush og hus, og score poeng ved å finne og spille disse pokerhendene. Men: Balatro handler om så utrolig mye mer enn det. 

Et run i Balatro, ikke ulikt Slay The Spire, handler om å erobre 8 ulike nivåer, som hver seg består av tre ulike runder - der siste runde alltid er en boss med modifiserte regler. Du må altså gjennom 24 runder for å ha fullført et run. Du klarer disse rundene ved å oppnå en minimumsscore på f eks 300 eller 3000 chips. Og måten du samler disse chipsene på, er ved å, som nevnt, spille pokerhender. I jakten på den perfekte hånden kaster du og trekker kort, akkurat som i poker - før du bestemmer deg for å levere inn og telle poeng. 

Balatro føles som poker møter LSD. I hvert fall når du går for diamonds.

Leverer du inn tre like, er denne hånden som basenivå verdt 30 chips ganger 3, altså 90 chips. Men: Hvilken valør de ulike kortene du spiller har, legges til i regnestykket. En tier er verdt ti chips, en toer er verdt to chips. Med andre ord scorer du 180 chips for tre like i tiere, men bare 108 chips for tre like i toere.

For hvert nye run du begynner, velger du deg en kortstokk med ulike egenskaper. Noen kortstokker gir deg muligheten til å spille én ekstra hånd per runde, andre inneholder bare spar og hjerter, og er med andre ord tilrettelagt for å satse på flush. 

Det er klart det er logisk at planeten Mars oppgraderer fire like. Hva ellers? Japp?

Dette høres kanskje rimelig enkelt ut, og det er det også, til å begynne med. Det geniale med Balatro er dybden, hvor uendelig gjenspillbart det er, og hvordan det bare er din egen forståelse av reglene som begrenser hvor mange chips du kan ende opp med å tjene. 

For Balatro inneholder nemlig jokere, kortpakker med planeter, tarotkort, skinnende glinsekort, halve kort, et pengesystem, en butikk, mulighet til å slette kort fra kortstokken osv osv osv. Alle disse fungerer som modifikasjoner på måten du spiller poker på, og gjør at det, uansett så merkelig det høres ut, kan være langt bedre for deg å spille ett par i treere enn å spille en straight flush. 

Det finnes en hel haug med jokere i Balatro, den ene mer kreativ enn den andre.

Alle de ulike hendene begynner med et basenivå, level 1, og har hver sin score. Ett par er verdt 20 chips på level 1, Flush er verdt 140 chips. Men: Disse nivåene kan oppgraderes i det uendelige, slik at det å bare legge ut to par, som til vanlig er verdt 40 chips på level 1, plutselig kan bli level 19, og være verdt 12 600 chips. Det gjør at det er helt livsnødvendig å tviholde seg til en strategi, og ikke la seg friste til å spille flush hvis du har det, når to par i praksis gir deg fem ganger så mye poeng. 

På toppen av et uendelig dypt gameplay, der hver "run" føles ny og unik, er Balatro et latterlig godt polert spill. Jeg har lyst til å si “til å være laget av én person”, men Balatro er latterlig godt polert til å være laget av hundre personer. Det er fullstendig fritt for bugs. Innstillingene bugner av ulike parametre, både hva gjelder visuelle tilgjengelighetsalternativer, og overskuddsinnstillinger som å skru av og på en CRT-effekt på skjermen eller risting i skjermen når ulike ting skjer. Det visuelle oser av skaperglede og alt som møter deg formelig spretter ut av skjermen i farger, mønstre og et grafisk design som bør vinne priser for sin tiltalende enkelthet. 

Oh yes - du kan åpne kortpakker, for den forfriskende summen av NULL MIKROTRANSAKSJONSKRONER.

Det er med andre ord ikke mye å trekke for her, annet enn soundtracket. Det er i utgangspunktet en godt produsert synthwaveaktig melodi som spilles i bakgrunnen: problemet er at det bare er denne. Ingenting annet. Med tanke på hvor utrolig avhengighetsskapende Balatro er, blir det rett og slett enerverende når du er på fjerde timen med den samme fem minutter lange loopen av en lydfil. Med andre ord anbefaler jeg på det sterkeste å skru av musikken og sette på din egen spilleliste. 

Nå håper jeg du har forstått litt mer av hvordan du spiller Balatro, og hvis du ser ut som et enormt spørsmålstegn idet du hører på dette, så er mitt beste tips å bare ta fatt på det. Det kommer nemlig til å stå igjen som et av de aller beste spillene fra 2024, og er det beste spillet i sjangeren siden Slay The Spire. 

Balatro får 93 av 100 Hedemenn, som er ca ⅓ av antallet timer jeg kommer til å spille det i 2024.