Bare for å sette stemningen med en gang: Jeg startet opp Astro Bot med forventningene om å kose meg med en lettbeint plattformer rettet mot de yngste spillerne, men endte opp med å være direkte stolt av å eie en PlayStation og rørt over å ha fått være med på historien fra PlayStation 1 til nå.

Det de har klart å gjøre med det som startet som en glorifisert tech demo for PS5 er intet annet enn imponerende. Det er bare å åpne opp hjertedøren, for Astro vil inn! 

Referansene i Astro Bot sitter løsere enn latteren til Truls Svendsen. Tar du alle spillene her?

PS5-maskinen, som fungerer som romskipet til Astro og resten av botsene, blir angrepet av et enormt romvesen som er ute etter PS5-ens kraftige komponenter! Prosessoren blir stjålet og skipet daler mot en ukjent planet i det resten av delene og botsene blir spredd utover universet. Her starter en galaktisk reise for å finne tilbake det tapte! Fra første brettet du får spille på, får du en dusj av kreativitet over deg. Hver eneste piksel dirrer av glede og det er overskudd hvor enn du snur deg.

En personifisert PS5 som cosplayer vifteanstrengelsen på PS4? Sign me up.

Musikken er fantastisk drivende og verden dunker nærmest i takt. Ja, det er store ord, men det skal godt gjøres å henge med geipen når du spiller Astro Bot. Det er spillreferanser overalt hvor du snur deg og små easter eggs og homager til øyeblikk i spill. Det er rett og slett en fest av et tv-spill! En kjærlighetserklæring til PlayStations historie og vår historie med den. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle sitte med gåsehud, le og gråte en skvett av han lille fyren som jeg dyttet rundt i min første, knirkete VR-opplevelse på PlayStation. Jeg har så lyst til å fortelle deg om alt, men her er det best om jeg sier så lite som mulig.

Men, litt kan jeg si! 

Dataspill er tilbake, folkens.

Det første du blir påminnet, er hvor tight spillet er. Styringen er ufattelig nøyaktig og responsiv. Når Astro også er kjent for å utnytte next-gen teknologien i håndkontrolleren til det fulle, så ligger alt til rette for en utrolig deilig spillopplevelse.

Kontrolleren freser i hendene på deg med kontinuerlig haptisk feedback på alt som skjer i spillet og et lyddesign som er utført med kirurgisk presisjon. Lyden som kommer fra kontrolleren når du vasser rundt i tuttifruttistrøssel er ren ASMR. Triggerne hopper lystig i det du fyrer avgårde maskinpistoler og gir streng motstand når du skal lade opp spesialslag og annet snacks. Med et leveldesign som gjør hvert nivå til en fryd å gjennomføre og ikke minst utforske, så blir summen av alt sammen en tilnærmet perfekt plattformer. Vi er rett og slett tilbake til en tid hvor spill var spill! Hver bossfight er like intense og kule som de er teite og morsomme.

Don't mind if I do! 

Team Asobi og Sony har hentet frem den gamle essensen fra Crash Bandicoots ville bossfights og mikset det inn med Final Fantasy sine episke "over the top"-kamper og krydret det med Shadow of the Colossus. Og apropos Shadow of the Colossus: Alle legendene fra PlayStation-universet er tilstede her på en eller annen måte. Noen av dem får du rett og slett spille som i løpet av eventyret og hver gang det skjer får jeg nesten lyst til å legge fra meg kontrollen og applaudere. De brettene fanger essensen av originalspillet de er basert på såpass mye at det nesten er skremmende. Her er rett og slett alle assetsene til PlayStations rike historie i fri dressur utover skjermen din fra start til slutt.

Historiemessig er det ikke noe å skrive hjem om, men det er heller ikke poenget. Dette er en kavalkade og en trip down memory lane som holdes sammen av den sedvanlige heltereisen. Etter at rulleteksten... Ikke har rullet, men... Gjort seg ferdig, for å si det sånn, så er det fremdeles mer å ta seg til. Astro botsene du skal samle er ofte så godt gjemt i brettene at det skal godt gjøres å raske med seg alle i første gjennomspilling.

Måten Dualsense-kontrollen taes i bruk på, løftes nok en gang til nye høyder i Astro Bot.

Det er også alternative målområder i noen av brettene i beste Super Mario-stil. Disse warper deg til en galakse med bonusbrett som virkelig er verdt å oppdage. Det er også gjemte challenge-baner å finne blant stjernestøv og meteoritter. Disse kan få den mest garvete gamer til å sette seg opp i stolen. Samtidig: når du dør i Astro bot, så er det ikke så mye som ett sekund (!) med loading før du spawner igjen. Det er rett på et nytt forsøk uten at muskkken så mye som synker i volum.

Det er også, i velkjent Astro-stil, en gacha-maskin i hovedbasen din hvor du bytter mynter mot nye kostymer og samleobjekter til botsene dine. Alle er såklart minneverdige objekter fra kjente og kjære PlayStation-klassikere. Det er med andre ord nok av gjennspillbarhet i samlingen - i tillegg til at du får lyst til å spille de villeste banene mange, mange ganger. 

Slutt å lese anmeldelsen, og kjøp heller Astro Bot. Det er i skrivende stund billigst på Elkjøp.

Det er ikke så mye mer å si enn at Astro Bot er et must å plukke opp for PlayStation-elskere der ute.

Timene fløy avgårde, og smilet satt klistret hele veien. Kanskje ikke da jeg hadde dauet 20 ganger på det ene challengebrettet og håndkontrolleren levde farlig, men likevel: Det er godt for sjelen å se en sånn oppvisning i kreativ utfoldelse. Den kjærligheten som er lagt inn i Astro Bot smitter umiddelbart. Det er nesten som om den gamle spillmagien jeg kjente da jeg var barn kom snikende tilbake for en stakket stund. Om dette er det første dyttet på brystet i forsøket på å gjennopplive 3D-plattformeren, en litt tapt sjanger, blir jeg veldig, veldig glad.

Jeg har gått litt frem og tilbake på hva den endelige scoren er, men for meg er dette alt et spill skal være. Det er mulig jeg er farget av at jeg er en 34 år gammel mann som har spilt PlayStation siden det kom på markedet, men det får jeg ikke gjort særlig mye med.

Så her kommer det rett og slett 100/100 Blippolinier.