*BANK BANK*

Hvem er det?

*Monsterlyd*

Nei! Ikke mer nå, det holder nå.

*Monsterlyd*

Nei sier jeg, nå er det kaldsvette og piss i alt jeg har av klær, jeg orker ikke mer bunker-skrekk med deg nå!

*MONSTERLYD*

Skyndt deg ned i kjelleren og hent brus, Jens - jeg tar tida på deg! :)

Slapp helt av folkens, dette var bare et hørespill, pust lettet ut, Sebastian Brynestad (altså jeg) er ikke spist eller lemlestet av et bunkermonster fra første verdenskrig. Det som derimot ER helt sant, er at jeg har vært skremt og vel så det i det siste! Jeg har nemlig spilt AMNESIA: THE BUNKER.

The Bunker skiller seg umiddelbart fra de tidligere Amnesiaspillene. Dette er ikke lenger en linjær skrekk-opplevelse med mange grufulle skapninger som fyller angstmeteret, men snarere en sandbox. I dette tilfelle en bunker fra første verdenskrig. Du er fanget i denne, men ikke alene. Du jages av ett monster. En creepy jævel i skyggene, som jakter deg konstant. Du blir til og med bevæpnet denne gangen!

Det hele starter med det trivelige ansalget: Du våkner som fransk soldat, alle dine venner er borte, din eneste vei ut av bunkeren kollapser, og trur du faen ikke det er et monster som jakter deg også?

Er det lite lys? Ja.
Liker monsteret mørket? Jepp.
Er det tiltrukket av lyd? Jada.
Må du ofte lage lyd for å komme deg videre? Jeppsipepsi.
Er monsteret nifst? Ja!
Må det utforskes og puzzles for å komme seg ut? Ja!
Er det gøy? Jepp!

Er det alltid gøy? Nei, noe er litt datert og sett før. Men det trekker ikke ned helhetsinntrykket.

Se ilden lyse på vårt mord!

Jeg vil ikke spoile så mye av det som skjer i denne relativt korte konsise opplevelsen, men det fortelles en fin historie gjennom ting du finner i bunkeren, journaler osv. Du trenger ikke ha spilt tidligere Amnesia-spill; joda -  det er noen nikk og referanser du går glipp av om du ikke har det, men det er ingen krise det heller. Historien finner ikke opp kruttet på nytt, men er helt ålreit, og avslutningen var tilfredstillende nok om ikke noe smug og pipepattende.

Det tok meg ca fem timer på min XBOX Series X fra start til slutt, og selv om spillet frister med at det er en del tilfeldig genererte item locations osv i denne sandboxen, så tror jeg ikke jeg kommer til å spille det igjen. Det holder å rote rundt med frykten som en kald hjelm og lete etter verktøy som kan få meg videre til nye områder osv én gang.

Men! Én ALIENFANT i rommet som må nevnes er: Dette er tydelig voldsomt inspirert av Alien Isolation.
Det er ikke en dum ting, problemet oppstår når spilleren innser at monsteret i The bunker er LANGT tjukkere i huet enn Alienet i Isolation.Monsteret er rett og slett til tider ganske lett å lære seg og lure. Samtidig: det betyr ikke at spillet ikke er forbanna skummelt.

Sagt av ingen fransk soldat under første verdenskrig noensinne:
"Jeg tror jeg blir her i skyttergraven, jeg."

For det er Amnesia: The Bunker!

Skummelt.
Nervepirrende.
Intenst.

Lyddesignet er fremragende, det iser inn i øra og kommer ut i form av en kaldsvett rygg. Sånn skal det være! Grafisk er det pent nok. Mørket og den dunkle bunkeren er et styggpent sted å være, og selv med noen framedips og småglitches i fysikkmotoren så var jeg mer enn oppslukt.

Dette er rett og slett god skrekk som ikke kaster bort tiden din. Det er vel verdt 5-6 timer av livet, og er du så heldig å ha Game Pass er det pinadø inkludert også!

Jeg gir amnesia 80 av 100 skvetter i buksa, og kan anbefale det til alle som liker skrekk.